Tvisten Oslo tingrett nylig avgjorde gjelder en mann som i 2016 flyttet til Tyskland. Etter å ha forhørt seg med skattemyndighetene om hva han måtte gjøre for ikke å bli skattlagt i Norge, sendte han inn det han oppfattet var tilstrekkelig dokumentasjon fra tyske myndigheter.

Senere viste det seg at han ikke hadde sendt inn riktig dokument, og han ble derfor pålagt å skatte også til Norge. Etter å ha benyttet advokatbistand, fikk han til slutt tilbakebetalt mer enn 130.000 kroner. Spørsmålet i saken er om staten plikter å dekke advokatregningen hans, på snaut 40.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Følte seg overkjørt

Saken har en parallell til tvisten Høyesterett nylig besluttet å behandle i avdeling, om dekning av advokatbistand i forvaltningssaker. Statens primære syn er at forvaltningens veiledningsplikt som utgangspunkt gjør advokatbistand unødvendig, og at klageren derfor hyrer bistand på eget ansvar.

Les: Advokatforeningen erklærer partshjelp i tvist om sakskostnader

I den konkrete saken som nå er behandlet, anførte staten at det er rom for å gjøre feil, uten at dette medfører erstatningsansvar for myndighetene. Blant annet på grunn av lovens system med egenfastsetting og opplysningsplikt, må terskelen for å konstatere erstatningsbetingende brudd ligge høyt.

Oslo tingrett skriver i avgjørelsen at «risikoen for at (skatteyter) ikke forstod at dokumentet han sendte inn i juli 2017 ikke var hva skattemyndighetene var ute etter, må i en situasjon som det foreliggende ligge hos staten».

– Vår klient følte seg nok litt overkjørt. Her har skattemyndighetene gjort feil, og så rydder de ikke opp, sier Gry M. Helgerud, som sammen med Ellen Waaler representerte saksøkeren.

Får avslag

– Dette er jo en prosess som har gått over mange år. Han har forsøkt å gjøre ting rett, men får feil veiledning. Jeg synes dommen tar tak i det som er essensen, nemlig at staten kan bli erstatningsansvarlig for brudd på veiledningsplikten. Jeg har forsøkt å få dekket rettshjelpkostnader i skattesaker hvor det ilegges tilleggsskatt, i hvert i hvert fall tre-fire saker tidligere, uten å få gjennomslag. Ett av argumentene som fremkommer i avslagene, er at skattemyndighetene har veiledningsplikt. Myndighetene mener altså at man ikke trenger advokat, men realiteten er motsatt, sier Helgerud.

Statens prosessfullmektig i saken, Anne Dalheim Jacobsen, opplyser at hennes klient ennå ikke har tatt stilling til ankespørsmålet.

Les også: Høyesterett slipper inn prinsippsak om sakskostnader

Da forvaltningslovutvalget la frem sin NOU i fjor, foreslo flertallet å redusere den lovfestede dekningen av advokatbistand ytterligere. Flertallet mener at det blant annet på bakgrunn av forvaltningens veiledningsplikt og selvstendige utredningsplikt, er rimelig at borgeren betaler sin egen advokat – dersom vedkommende velger å bruke en slik.