Saken EFTA-domstolen avgjorde tirsdag, har utspring i at en peruviansk kvinne, med to greske barn, fikk opphold i Norge på grunnlag av familegjenforening med en gresk statsborger bosatt i Norge. Grekeren var stefar til de to greske barna.

Da de to ble skilt, søkte kvinnen i stedet om fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening med sønnen, som er EØS-borger. UDI mente imidlertid at barnet ikke fylte vilkårene for opphold.

Grunnen til at saken er havnet i EFTA-domstolen, er at Oslo tingrett, som behandler søksmålet over avslaget, har bedt domstolen om en rådgivende uttalelse. Ett av spørsmålene domstolen har måttet ta stilling til, er «om et barn som er statsborger i en EØS-stat har en selvstendig rett til opphold i en annen EØS-stat, og i så fall om hans/hennes hovedforsørger, som er statsborger av et tredjeland, har rett til å bo med barnet i EØS-vertsstaten».

Fikk støtte fra EU

Norske myndigheter anførte at en tredjelandsborger som er forelder til en mindreårig EØS-borger, faller ikke inn under definisjonen av «familiemedlem» i unionsborgerdirektivet artikkel 2.

Hverken ESA eller Kommisjonen var enig i dette, og det er altså heller ikke EFTA-domstolen. I den rådgivende uttalelsen skriver retten:

«Det følger av fast rettspraksis at den selvstendige oppholdsrett et barn har etter forordning 492/2011, ikke beror på om foreldrene eller den forelder som forsørger barnet, fortsatt har status som arbeidsinnvandrer i EØS-vertsstaten (...). EØS-borgeres barn som er opptatt i det allmenne utdanningssystem i en EØS-vertsstat, kan dermed fortsatt utlede en rett til opphold i vertsstaten etter forordning 492/2011 artikkel 10. Dette gjelder selv etter at forelderen som var arbeidstaker har sluttet å arbeide i denne stat.»

– Det viktigste EFTA-domstolen avklarer, er at stebarn av EØS-borgere som har vært arbeidstakere i Norge har rett til å fortsette å oppholde seg for å fullføre sitt utdanningsløp dersom EØS-borgeren forlater riket. Den stadfester også at stebarnets hovedforsørger gis en oppholdsrett i slike situasjoner, ettersom barnet naturligvis behøver ledsagelse av sin forsørger for å kunne bli boende, sier Félix Olivier Helle fra Humlen Advokater, som representerer kvinnen.

EFTA-domstolen tar ikke stilling til den underliggende tvisten vedrørende kvinnens eventuelle oppholdstillatelse i Norge. Denne skal nå avgjøres av Oslo tingrett, basert på den EØS-rettslige tolkningen fra EFTA-domstolen.

– Slik vi ser det innebærer dette at både barnet og den peruanske moren hans har en rett til opphold i Norge, sier Helle.