I 2005 sto de nye lokalene til Borgarting lagmannsrett klare i Keysers gate og Munchs gate i Oslo sentrum. Siden har Statsbygg leid lokalene av Entra. I leieavtalen sikret imidlertid Statsbygg seg en klausul om at staten senere skulle kunne kjøpe eiendommen til en gunstig pris.

Nå ønsker Statsbygg å benytte klausulen, men Entra sier nei. Entra mener nemlig at klausulen bare var gyldig på én eneste dag, nærmere bestemt 1. april 2014.

I avtalen, som ble inngått i 2002, er klausulen formulert slik: «Kjøpsopsjonen kan kun gjøres gjeldende etter at leieforholdet har vart i ni år». Ni-års dagen var 1. april 2014.

Annonse

Vil du jobbe i et av Bærums fremste advokatfirmaer?

Ordlyden

Denne uken starter hovedforhandlingen i Oslo tingrett, og i statens sluttinnlegg skriver Regjeringsadvokaten:

«Etter statens syn kan kjøpsopsjonen ikke forstås slik at den bare skal gjelde på én bestemt dag. Verken avtalens ordlyd eller avtalens tilblivelseshistorie gir holdepunkter for den forståelsesmåten som Entra tar til orde for.»

Entra mener derimot at én-dags-tolkningen følger av en naturlig forståelse av ordlyden i avtalen – både isolert sett og sett i sammenheng med avtaleforhandlingene. I sluttinnlegget heter det:

«Saksøkte gjør gjeldende at partene hadde en felles oppfatning på tidspunktet for inngåelsen av avtalen om at opsjonen bare kunne gjøres gjeldende på et tidspunkt, nemlig ni år etter starten på leieforholdet. Dette bekreftes av avtaleforhandlingene og av statens opptreden i forbindelse med Statsbyggs varsel om utøvelse av opsjonen i 2013. Staten burde i alle tilfelle ha forstått at saksøkte la til grunn en slik forståelse av kjøpsopsjonen.

Store penger

Opsjonen gir Statsbygg rett til å kjøpe Borgarting lagmannsrett hus for 13,25 ganger årlig brutto leie, nærmere bestemt 486 millioner kroner. Dette gir, så langt Rett24 har klart å ta rede på, en differanse til markedspris på minst hundre millioner kroner.

Ingen av partene har villet kommentere tvisten overfor Rett24, men av sluttinnleggene fremkommer det at staten faktisk forsøkte å benytte opsjonen på den celebre niårs-dagen i 2014. Dette gikk imidlertid i vasken. Årsaken var at Regjeringen i det påfølgende statsbudsjettet ikke satte av penger. Om det nå fornyede forsøket på å bruke opsjonen, skriver Entra:

«Dette er ren opportunisme fra statens side, tilpasset den situasjonen staten selv har satt seg i ved ikke å benytte opsjonsmuligheten når den faktisk var tilstede.»

Annonse

Lyst til å bruke jussen i et spennende skjæringspunkt mellom politikk, økonomi og jus?

– Unaturlig gunstig

Subsidiært, for det tilfelle at retten gir staten medhold i avtaletolkningen, anfører Entra at opsjonen kun kan benyttes én gang, og at denne muligheten ble brukt opp med den mislykkede tiltredelsen i 2013:

«Det er ikke elementer i leieavtalen som kan støtte det syn at opsjonen kan gjøres gjeldende mer enn én gang. Ordlyden er naturlig nok ikke ment å regulere et slikt tilfelle, men slik setningen er utformet tilsier ordet «kun» at opsjonen bare kan utøves én gang.»

Regjeringsadvokaten svarer at opsjonen uansett bare ér utøvd én gang, ettersom det i forrige runde ble tatt forbehold om de nødvendige bevilgninger over statsbudsjettet. Et forbehold som aldri ble opphevet.

Entra anfører at det har formodningen mot seg at en stor og profesjonell eiendomsutvikler som dem selv ville ment å inngå en slik avtale som Statsbygg hevder, og at den «vil innebære en meget uvanlig og unaturlig gunstig opsjon for staten».

Det er satt av to dager til hovedforhandlingene i Oslo tingrett, fra førstkommende onsdag.