I en fersk studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) opplever majoriteten at de ikke har denne beskyttelsen, og at det er blitt verre siden terrorangrepet 25. juni 2022.

I studien fra NKVTS sier bl.a. 40 prosent av de spurte at de har unngått skeive arrangementer eller møteplasser i tiden etter terrorangrepet. Tall fra politiet viser en økning i antall anmeldelser om hatkriminalitet. Når det gjelder økningen fra 2023 til 2024, kom den primært i form av flere anmeldelser av fysisk vold. Dette kan være et uttrykk for at mørketallene er mindre, men det kan også være et uttrykk for at vold mot skeive er økende.

Norge er et av de landene i verden der befolkningen har høyest tillit til myndighetene. Likevel tyder en annen studie fra UiO på at tilliten til politiet i det skeive samfunnet er for lav. Mens 72 % av den generelle norske befolkningen rapporterer høy eller svært høy tillit til politiet, er det kun 37 % av skeive som sier det samme. Bare om lag 1 av 10 som hadde opplevd hatkriminalitet valgte å anmelde. Blant de som anmeldte oppga flertallet at de hadde negative opplevelser med politiets håndtering.

Alle disse tallene viser at det fortsatt er behov for kontinuerlig innsats for å bekjempe hatkriminalitet og konkrete tiltak for å styrke tilliten til politiet i slike saker.

Menneskerettslige krav til etterforskningen

Staten har en menneskerettslig plikt til å forebygge og etterforske hatmotivert vold. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere dommer gitt uttrykk for at mangelfull etterforskning kan utgjøre en krenkelse av Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv, artikkel 3 om forbud mot nedverdigende behandling og artikkel 14 om vern mot diskriminering.

EMD begrunner dette i to forhold: For det første behovet for å bekrefte samfunnets fordømmelse av slike handlinger. For det andre behovet for å opprettholde minoritetsgruppers tillit til at myndighetene evner å beskytte dem mot vold som er motivert av diskriminering.

Der det er mistanke om at diskriminerende holdninger motiverte til vold, har EMD uttalt at det er særlig viktig at etterforskningen er bred og upartisk.

EMDs dom Hanovs mot Latvia er et eksempel på en sak der straffeforfølgelsen var utilstrekkelig. Den gjaldt et homofilt kjærestepar som ble verbalt trakassert, og sparket etter av to synlig berusede menn.

Latvia ble i denne saken dømt for menneskerettighetsbrudd fordi påtalemyndigheten ikke inkluderte det mulige hatmotivet i saken de fremmet for retten. Boten på 70 euro ble ansett som en trivialisering av forbrytelsen.

Dette innebærer at staten ikke bare skal reagere på selve volden, men også, innenfor rimelighetens grenser, undersøke om det er et diskriminerende motiv bak.

Slike saker kan stille særlige krav til etterforskningen fordi hatmotivet ikke alltid er umiddelbart synlig. Særlige etterforskningsskritt kan derfor være nødvendig for å identifisere og gjenkjenne slik kriminalitet.

Positive grep – men flere gjenstår

Myndighetene har tatt flere viktige grep for å bekjempe hatkriminalitet, blant annet gjennom opprettelsen av et nasjonalt kompetansemiljø for å styrke etterforskningen av slike saker. Politiet har igangsatt et arbeid med å finne ut hvorfor skeive i liten grad anmelder hatkriminalitet, og hvordan politiet kan fange opp et mulig hatmotiv i de sakene som blir anmeldt.

Dette er et viktig arbeid som bør gjøres i alle politidistrikt. Det er derfor avgjørende at både politiets ledelse og riksadvokaten gir disse sakene den prioriteten og de ressursene som trengs for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser til å sikre skeives menneskerettigheter.

Årsaker og læringspunkter

Studien nevnt over peker på flere årsaker til lav tillit til politiet blant skeive. Blant annet oppfatter mange at politiet ikke tar hatkriminalitet på alvor.

Tiltak som kan styrke tilliten er blant annet styrking av enhetene som jobber med hatkriminalitet, forbedret opplæring og kompetanse i politiet samt tydeligere informasjon om hva som kan anmeldes.

EMD har uttrykt at angrep på skeive er et angrep på selve menneskeverdet. Det handler ikke bare om beskyttelse av personlig stolthet eller selvfølelse, men om retten til å uttrykke identitet og kjærlighet uten frykt for vold eller represalier.

For mange, også i Norge, er ikke det en realitet i dag.