Tenk deg at noen tar opp store lån i ditt navn. Ikke en fremmed, men en person du stolte på – en partner, samboer eller ektefelle. Plutselig sitter du igjen med milliongjeld, uten å ha sett en krone. Banken krever betaling, men du står igjen uten penger på konto.

Dette er ingen oppdiktet historie, men virkeligheten for mange kvinner JURK møter. De er ofre for ID-tyveri – en form for økonomisk vold som i dag får altfor lite oppmerksomhet og enda mindre rettslig oppfølging.

Økonomisk vold og ID-tyveri

ID-tyveri i nære relasjoner er en form for økonomisk vold, der kvinner påføres gjeld de aldri har samtykket til. Som saksbehandlere i JURK gir vi gratis, juridisk bistand til kvinner som ikke har råd til å betale for advokat. Ofte møter vi kvinner som først oppdager gjelden når krav fra bank eller inkassoselskap dukker opp – lenge etter at den nærstående har tatt opp lån i deres navn.

Til tross for at de verken har stiftet gjelden selv, samtykket til låneopptaket eller vært klar over utbetalingene til svindler, holdes de økonomisk ansvarlige for beløpet. Selv når kvinnen legger fram dokumentasjon på ID-tyveri, opplever mange at banken likevel fastholder kravet. I mange tilfeller er den urettmessige gjelden ruinerende for kvinnens økonomi.

Svindles av en nærstående

JURK møter ofte kvinner som har fått identiteten sin misbrukt av en partner eller ekspartner. Noen har delt BankID og passord grunnet tillit eller avhengighet, mens andre har blitt presset, truet eller manipulert til å gi fra seg informasjon. I flere tilfeller har partneren skaffet seg tilgang uten samtykke.

I forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter ved Universitetet i Oslo (SODI) sin rapport fremgår det at hele 80% av kvinner som utsettes for ID-svindel er blitt svindlet av en nærstående (Rapport om misbruk av eID). I tillegg oppgir 40% av ofrene at de selv har delt sikkerhetsinformasjon, som passord eller BankID, med svindleren.

Nære relasjoner skaper rom for misbruk, og gjør det lettere å gjennomføre ID-tyveri. Bankenes praksis med å holde den svindelutsatte ansvarlig for urettmessig gjeld bidrar til at de utsatte i realiteten har et svært dårlig vern mot slike krenkelser. Likevel får ikke disse kvinnene juridisk bistand til å håndheve sine rettigheter.

Et hull i rettshjelploven

I dag har personer som er utsatt for fysisk eller seksuell vold rett til bistandsadvokat. Det er både viktig og riktig. Retten til advokatbistand dekket fra det offentlige gjelder derimot ikke for saker om ID-tyveri og økonomisk vold, selv om konsekvensene er ofte de samme - tap av kontroll, økonomisk ruin og langvarige psykiske belastninger.

Rettshjelplovens formålsparagraf slår fast at ordningen skal sikre juridisk bistand til de som ikke har økonomisk evne til å betale for det selv. Det er nettopp når noen rammes av ID-tyveri og har blitt svindlet for enorme summer, at de mangler mulighet til å betale for juridisk hjelp. Likevel gis det som hovedregel ikke fri rettshjelp i slike saker. Dette samsvarer dårlig med lovgivers intensjon. Når ID-svindel utgjør en form for økonomisk vold, bør ofrene få den samme retten til hjelp som andre voldsutsatte.

I tillegg har Norge folkerettslige forpliktelser. Gjennom Istanbulkonvensjonen har staten forpliktet seg til å forebygge og bekjempe alle former for vold mot kvinner, inkludert økonomisk vold (artikkel 3 bokstav b). At rettshjelploven ikke gir fri rettshjelp ved ID-tyveri, kan bryte med disse forpliktelsene. Ofrene står ofte alene igjen, uten tilstrekkelig hjelp og beskyttelse.

JURK krever endring

JURK mener at staten må ta ansvar for å styrke rettsvernet til kvinner som utsettes for ID-tyveri og økonomisk vold. Derfor bør slike saker omfattes av ordningen for fri rettshjelp. Når digitale verktøy som BankID misbrukes til å utøve vold og kontroll, må samfunnet stille opp – ikke snu ryggen til dem som rammes.