DHL Global Forwarding (Norway) er norsk filial av den tyske fraktgiganten DHL Group. I årene mellom 1998 og 2019 gikk selskapet systematisk i underskudd, slik at det fremførbare underskuddet kom opp i nesten en kvart milliard kroner.
Staten mener at selv om virksomheten i Norge har tapt penger, så har DHL som konsern sett seg tjent med ordningen. Tanken er at dersom DHL Norge var en uavhengig aktør, så ville morselskapet krevd kompensasjon, i stedet for å akseptere årevis med underskudd.
I slike tilfeller kan underskuddet anses som en skattbar «service fee», i dette tilfellet på 242 millioner kroner, etter Skatteetatens syn.
– Håpte på overskudd
Straks skattekontoret i 2019 varslet DHL Norge om kontrollen, begynte selskapet å gå i overskudd, både i 2020, 2021 og 2022. Spørsmålet Borgarting lagmannsrett nå har vurdert, er altså om selskapet skal få beholde den skattemessig fordelen som ligger i et så stort fremførbart underskudd.
DHL anførte blant annet at bestemmelsen om skjønnsmessig «service fee» ikke er anvendelig i dette tilfellet, ettersom virksomheten i Norge rent faktisk ble drevet med håp om å gå i overskudd – ikke for å gi andre konsernselskaper en fordel.
Staten anførte på sin side at det ikke kan være andre årsaker enn konserntilknytningen til DHL Group som forklarer hvorfor virksomheten i Norge fikk fortsette så lenge, til tross for de store underskuddene.
Fullt medhold
Lagmannsretten gir imidlertid, som Oslo tingrett i fjor, DHL fullt medhold og fulle sakskostnader. Grunnlaget er imidlertid ikke helt det samme. Mens tingretten gikk inn i en drøftelse av faktum, avviser lagmannsretten helt og holdent at det finnes hjemmel for skjønnsmessig skatteregning i et tilfelle som dette.
Retten mener det ikke er «påvist konkrete konserninterne transaksjoner som ikke er armlengdes, og som kan underbygge at det foreligger en inntektsreduksjon på grunn av interessefellesskap, som kan gi grunnlag for beregning av service charge». Loven hjemler etter lagmannsrettens syn ikke slik beregning på grunnlag av et generelt underskudd, kun ved konkrete transaksjoner:
«Etter lagmannsrettens syn vil beregning av service charge alene på grunnlag av underskudd over tid, slik vedtaket bygger på, innebære en langt mer vidtgående «justering» enn endring av eksempelvis avtaler som nevnt. En slik justering innebærer i realiteten at hele virksomheten til DGF Norway «settes til side», ikke bare enkelte elementer i denne. Siden det verken er påvist konkrete transaksjoner eller spesifikke avtaleforhold i konsernet som ikke er markedsmessige, er det nærliggende å anse vedtaket basert på at hele virksomheten etter skattekontorets syn, ikke er drevet "armlengdes".»
Vurderer anke
Av tingrettsdommen fremkom det at DHL foreløpig ikke har benyttet det fremførbare underskuddet, tross overskudd på over 100 millioner de siste tre årene.
– Dette var en komplisert internprisingssak med omfattende bevisførsel, som gikk over 6 dager for lagmannsretten. Dommen drøfter ikke bevisene eller statens anførsler. Den vurderer ikke om det norske DHL-selskapets inntekt er redusert på grunn av interessefellesskapet med det globale DHL-konsernet. I stedet avgjøres saken ut fra en rettsoppfatning om at det kreves en nøyaktig beskrevet transaksjon med en identifisert motpart for å fatte denne typen internprisingsvedtak. Det er Skatteetaten uenig i, og vi vil nå vurdere om det er grunnlag for en anke.
Det sier Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten, som prosederte saken for staten, sammen med Kristine Møse.
DHL, som har vært representert av Hanne Skaarberg Holen fra EY, tilkjennes fulle sakskostnader for ankesaken på 3,4 millioner kroner, nøyaktig samme sum som for tingretten i fjor vår.
