For å hindre skatteflukt til lavskatteland, har skatteloven en regel som begrenser hvor mye rentefradrag man får når selskaper i konsern låner penger av hverandre.
Tanken er at det ellers vil være lett å plassere plassere uforholdsmessig mye av et selskaps rentekostnader i et land med høy skatt, mens inntektene kanaliseres til morselskap i et land med lav skatt. PRA Group Holding, som er hjemmehørende i Luxembourg, krever i denne saken skattefradrag i Norge for 145 millioner kroner i renteutgifter.
Skatteetaten sier imidlertid nei, og dermed er det blitt sak om EØS-holdbarheten i det norske systemet.
Fulgte ikke EFTA-domstolen
Da saken ble behandlet i Oslo tingrett, ba Oslo tingrett EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Den kom i juni i fjor, og konklusjonen derfra var at de norske reglene ikke var lovlige.
Les: EFTA-domstolen med rådgivende uttalelse i skattesak om rentefradrag
Etter å ha vurdert denne uttalelsen, kom Oslo tingrett likevel til at staten hadde rett. EFTA-domstolens uttalelse ble altså ikke fulgt.
PRA Group anket dommen, og sist uke kom Borgartings avgjørelse. Der er lagmannsretten, i motsetning til tingretten, enig med EFTA-domstolen. Staten taper altså tvisten, og PRA Group tilkjennes fulle sakskostnader.
– Ingen misforståelse
Det som er kjernen i den relativt kompliserte materien, er at størrelsen på tillatt rentefradrag er knyttet opp mot en andel av det aktuelle selskapets driftsresultat. For å øke størrelsen på maksimalfradraget, kan man altså flytte skattepliktig resultat fra morselskapet inn i datterselskapet gjennom konsernbidrag. Da øker driftsresultatet – og fradragsrammen.
Problemet er at det kun er norske selskapet som har lov til å gjøre dette. Norge anerkjenner, i skattemessig forstand, ikke slike konsernbidrag fra utenlandske selskaper. Dette innebærer at rentebegrensningsregelen, selv om den isolert sett er lik for alle, i samvirke med konsernbidragsreglene diskriminerer andre lands selskaper. Det mener i hvert fall Borgarting, som dermed setter regelen til side:
«Staten har anført at EFTA-domstolen har misforstått (...).
Lagmannsretten kan ikke se at EFTA-domstolen har misforstått. Hjemmehørende morselskaper kan bruke konsernbidrag til å øke fradragsrammen for rentekostnader til nærstående i det hjemmehørende konsernselskapet der dette gir den største skattefordelen. (...) Skattefradrag gis til et datterselskap som skatter til Norge, når selskapet mottar konsernbidrag fra sitt norske morselskap, men ikke til et datterselskap som skatter til Norge, når morselskapet ikke er hjemmehørende og derfor ikke kan gi datterselskapet konsernbidrag.
(...)
Lagmannsretten er på denne bakgrunn kommet til at samvirket mellom konsernbidragsreglene og rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 utgjør en restriksjon på etableringsfriheten som ikke er rettferdiggjort.»
Etter det Rett24 får opplyst, er flere lignende saker stilt i bero i påvente av utfallet i denne pilotsaken.
– Staten vurderer om dommen skal ankes, og ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til dommen nå, sier Ida Thue fra Regjeringsadvokaten, som har prosedert saken for Skatteetaten.
Sak i ESA
Det Luxembourg-baserte selskapet tilkjennes over tre millioner kroner i sakskostnader for to instanser. Deres prosessfullmektig i lagmannsretten har vært Daniel M. H. Herde fra Deloitte. Han opplyser at PRA Group ikke ønsker å kommentere avgjørelsen.
Det hører med at ESA i sin tid åpnet sak mot Norge på grunn av akkurat denne problemstillingen. Norge justerte derfor reglene i i 2019. De sakene som ligger på vent i domstolene, inkludert denne aktuelle saken, gjelder forhold forut for dette.
Hvorvidt reglene i dag, etter endringen, er EØS-holdbar, er enn så lenge et uavklart spørsmål. Rett24 får opplyst at ESA fortsatt har en sak gående om problemstillingen.
Den som ønsker å dypdykke i konserbidragsreglene kan lese dommen her.
