Det er spørsmålet Borgarting lagmannsrett måtte ta stilling til før påske. Utgangspunktet er at en kvinne i 2022 ble lurt til å overføre nærmere 200.000 kroner til svindlere. Svindlerne avtalte med mellommenn at pengene skulle overføres til deres konti, og så videreformidles til svindlerne.
Som lønn for innsatsen skulle de få 5000 kroner. At dette er utbytte av straffbar handling, er ikke en diskusjon. Det som derimot seiler opp som en prinsippsak, er hvordan man skal se på resten av pengene. Påtalemyndigheten ønsker nå nemlig at hvitvaskerne skal dømmes til å tåle inndragning ikke bare av de 5000 de satt igjen med, men av hele beløpet som passerte gjennom kontoene.
Ny praksis
Påtalemyndigheten viser til at det som utgangspunkt ikke er noe i veien for å kreve inndragning av penger som ikke lenger er i behold. Lagmannsretten er enig i det, og skriver til at dersom pengene var forbrukt, så ville de kunne vært inndratt. Men, skriver Borgarting videre:
«Selv om dette kan tas til inntekt for at det er adgang til verdiindragning når gjenstanden ikke lenger er i behold hos gjerningspersonen, er det uklart hvor vidtrekkende slutninger man kan trekke av forarbeidene. Det er eksempelvis ikke gitt at det er grunn til å likestille den situasjon at gjerningspersonen har forbrukt gjenstanden, med den situasjon at andre har overtatt gjenstanden uten at gjerningspersonen noen gang har hatt hånd om den, og dermed heller ikke har kunnet nyttiggjøre seg den.»
Lagmannsretten peker på at det finnes få eksempler på at påtalemyndigheten har bedt om dom for dette, og at det verken finnes praksis fra Høyesterett eller forarbeider som drøfter spørsmålet. Resultatet er at de to hvitvaskerne frifinnes.
Vil til Høyesterett
– Er dette et nytt grep fra påtalemyndigheten, at man prøver å forfølge hvitvaskerne på denne måten?
– Det er nok ikke helt nytt, men det er ikke noe som har vært fast praksis, sier statsadvokat Johan Moldestad ved Oslo statsadvokatembeter. Han opplyser at de ønsker å få saken fra Borgarting inn for Høyesterett, med tanke på å avklare dette til fremtidig praksis.
– Dette har bakgrunn i at vi har de senere årene sett en økning i saker som dette. Temaet var oppe i en dom Høyesterett avsa i 2017, men der tok man ikke stilling til konklusjonen. Etter vårt syn er det derfor behov for en avklaring, og saken vil bli anket til Høyesterett, sier Moldestad.
– Hva om pengene er innom flere? Eller om det reises en separat straffesak mot selve svindleren? Kan man da inndra samme summen flere ganger, én gang for hver som har hatt pengene i hende?
– Det er jo et godt spørsmål. I prinsippet ja. Men spørsmålet om inndragning er jo en kan-regel, så i praksis blir det kanskje ikke slik, sier Moldestad.
Ikke pengeinnkreving
I dommen som nå altså skal ankes, skriver Borgarting at det i fravær av andre rettskilder må legges stor vekt på straffelovens formål og reelle hensyn. Retten peker på at formålet med inndragningsreglene primært er gjenoppretting og forebygging, ikke straff i seg selv, og skriver:
«Det er på rene at verdiinndragning av det aktuelle beløpet ikke tjener noe forebyggende formål. Selv om penger kan brukes til å begå straffbare handlinger, er det ikke tale om en gjenstand som er farlig på linje med et våpen, eller som er ulovlig på linje med narkotika. Dette innebærer at inndragningens forebyggende virkning blir mer indirekte og usikker. Det er videre klart at inndragning heller ikke vil tjene noe gjenopprettende formål. For de domfelte – som ikke lenger har pengene som ble hvitvasket – er situasjonen allerede slik den var før de straffbare handlingene ble begått. Det såkalte «nullstillingsprinsippet» kan dermed ikke begrunne inndragning.»
Retten peker også på at inndragning ikke er ment å være en form for inndriving av fornærmedes private pengekrav. Fornærmede, i dette tilfelle den svindlede damen, kan kreve sitt tap erstattet direkte fra hvitvaskerne i forbindelse med en eventuell straffesak mot han eller dem. Dette ble avklart i en dom Høyesterett avsa i begynnelsen av mars.
«For den fornærmede vil dette være en enklere og mindre kostbar fremgangsmåte enn å fremme kravet i en egen sivil sak. På denne bakgrunn har lagmannsretten kommet til at straffeloven § 69 første og annet ledd ikke gir adgang til inndragning av penger som ikke lenger er i behold. De tiltalte frifinnes derfor for kravet om inndragning», heter det i Borgartings dom, som du finner her.
