Etter drøyt fire år i stolen, trakk Steingrim Wolland seg i 2021 brått fra vervet som styreleder i Advokatfirmaet Rogstad. Bakgrunnen var det var kommet til total kollisjon mellom Wolland og firmaets grunnlegger, Afzzal Ghauri.
I fjor vår omtalte Rett24 at Wolland hadde levert både politianmeldelse og søksmålsvarsel mot firmaet. Ett av stridstemaene var at Wolland mente det var gjort manuelle endringer i timeregistreringssystemet Jussys, slik at han hadde fått utbetalt for lite i provisjon.
Les: Steingrim Wolland forlater Rogstad med politianmeldelse, tilsynsvarsel og søksmål
Eier fortsatt aksjer
Wolland eier fortsatt 25 prosent av aksjene i Rogstad, og har krevd innløsning av dette. Prisen er partene ikke enige om. Nå viser det seg at Wolland, for å få nærmere innsyn i hva som er skjedd, har krevd granskning etter aksjeloven 5-26.
I en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett fremkommer det at Oslo tingrett avslo Wollands begjæring i november. Lagmannsretten kommer nå til samme resultatet. Det sentrale bevistemaet er om minoritetsaksjonæren, i dette tilfellet Wolland, har «saklig grunn» til å få gjennomført en granskning.
Fra Wollands anførsel refererer lagmannsretten:
«Det er behov for å granske administrerende leders disposisjoner, herunder irregulære utbetalinger, ansettelser, irregulære lån, ettergivelse av slike lån og i hvilken grad administrerende leder har foretatt endringer i timeregistrering i Jussys (i timegrunnlaget). Disse fakta kan bare frembringes ved gransking.»
Rogstad mener på sin side at Wolland ikke påviser tilstrekkelig konkretiserte kritikkverdige forhold som kan begrunne gransking. Firmaet mener også at formålet med begjæringen er å skaffe bevis for et eventuelt erstatningskrav, og viser til at Wolland har reist søksmål mot både selskapet, samtlige styremedlemmer og administrativ leder.
«Endelig er det uriktig at forholdene som ønskes avdekket gjennom granskningen, kan påvirke aksjeverdien med flere millioner kroner», skriver Rogstad, under henvisning til tvisten om innløsingssummen.
Ville blitt dyrt
Lagmannsretten gir Rogstad medhold, men mener Wolland hadde rimelig grunn til å få saken prøvd, og tilkjenner ikke sakskostnader. Retten mener at grovheten i anklagene, svakheter i selskapets samtidige dokumentasjon og hensynet til minoritetsaksjonæren, trekker i retning av granskning.
I motsatt retning taler imidlertid, mener lagmannsretten, at Wolland har vært styreleder i store deler av den treårsperioden han krever gransket, og dermed har hatt tilgang til regnskapene.
Det legges også til grunn at en så omfattende granskning som Wolland krever vil bli tidkrevende og kostbar, samt at en uenighet om innløsningssum uansett skal løses ved skjønn.
Gir Rogstad medhold
Lagmannsretten skriver:
«Samlet sett mener lagmannsretten at det foreligger flere momenter som taler mot at det besluttes gransking. Selv om det er påvist forhold ved selskapets praksis med å låne ut penger til ansatte som kan tilsi at ankende part har et beskyttelsesverdig behov for å få innsyn i konkret informasjon rundt dette, anses det etter en totalvurdering ikke å foreligge «saklig grunn» til å granske selskapet, jf. aksjeloven § 5-26 første ledd.»
Advokatfirmaet Rogstad har ikke ønsket å kommentere avgjørelsen. Steingrim Wolland opplyser til Rett24 at de disposisjonene han mener er kritikkverdige ikke vil fremgå av regnskapene, men kun kan dokumenteres ved granskning.
– Det mest frustrerende er at retten ikke behandler den helt sentrale begrunnelsen for granskingen, men stykker det opp og avgjør det ut fra hva man tror fremgår av regnskapet som er fremlagt på generalforsamling, sier Wolland, og fremhever behovet for vern av minoritetsaksjonærer.
– Jeg kommer trolig til å anke, sier Wolland.
