Om fem uker skal Oslo tingrett behandle søksmålet Steingrim Wolland har anlagt mot Advokatfirmaet Rogstad. Saken gjelder blant annet Wollands anførsel om at han har fått utbetalt for lite provisjon. Wolland uttalte i fjor til Rett24 at han mente det manuelt var gjort endringer i Jussys, slik at han fikk utbetalt 100.000 kroner for lite.
Vant frem med anke
Wolland uttalte i fjor til Rett24 at konflikten rundt dette startet da han oppdaget at det manuelt var gjort endringer i Jussys, slik at han fikk utbetalt 100.000 kroner for lite i provisjon. Etter at Wolland sluttet i firmaet har han ikke hatt tilgang til Jussys. Han har derfor ikke kunnet kontrollere om lønnsberegningen var korrekt, og han har derfor fremsatt begjæring overfor Oslo tingrett om at Advokatfirmaet Rogstad skal pålegges å fremlegge fakturaer fra Wolland til hans egne klienter i perioden fra august 2017 til april 2022, samt fullmakt overfor Jussystemer AS til å innhente alle tilgjengelige opplysninger om registreringer og endringer knyttet til hans klienter i samme periode.
Rogstad har motsatt seg dette, under henvisning til at dokumentene omfattes av bevisforbudet om klientforhold. Dette fikk Rogstad medhold i av Oslo tingrett, men nå er Borgarting lagmannsrett kommet til motsatt konklusjon.
Egne saker
Lagmannsretten skriver at hensynene bak taushetsplikten ikke gjør seg gjeldende hvor advokaten selv ber om framleggelse av egne fakturaer og timelister, ettersom den betrodde advokaten allerede har kjennskap til klientforholdene og de nærmere detaljer knyttet til disse. Retten skriver videre:
«Lagmannsretten ser videre ingen grunn til at løsningen skal bli en annen i en situasjon der advokatens arbeidsforhold hos advokatfirmaet er avsluttet, og opplysningene skal brukes i et økonomisk sluttoppgjør mellom disse, som i denne saken. Rekkevidden av taushetsplikten påvirkes verken for Wolland eller Advokatfirmaet Rogstad av om det fortsatt foreligger et ansettelsesforhold. Om Wolland får bevistilgang, vil han fortsatt være bundet av sin taushetsplikt som advokat og kan ikke gi klientopplysningene videre. Det betyr at opplysningene, dersom bevistilgang gis, fremdeles vil forbli innenfor den samme beskyttede sfæren som tidligere.»
At Wolland selv kan få innsyn, betyr imidlertid ikke at disse opplysningene uten videre kan fremlegges i den kommende rettssaken, skriver retten videre.
«At Wolland har krav på tilgang til opplysningene, er imidlertid ikke ensbetydende med at opplysningene også kan legges frem som bevis for den dømmende rett. Den profesjonsbestemte taushetsplikten gjelder i utgangspunktet overfor alle tredjeparter, også domstolene. (...) Når Advokatfirmaet Rogstad skal gi Wolland tilgang til timelister og fakturaer i samsvar med lagmannsrettens pålegg, må det derfor skje ved at opplysningene stilles til rådighet for Wolland, uten at disse samtidig oversendes til tingretten (...).
For at Wolland i neste omgang skal kunne legge opplysningene frem for retten, må han sørge for å anonymisere klientnavn og fjerne andre opplysninger som er egnet til å identifisere klientene, jf. HR-2018-2403-A. Alternativet er å innhente samtykke fra hver enkelt klient til slik fremleggelse.»
– Taushetsplikten overholdes
– Det eneste oppsiktsvekkende er at noen jurist er villig til å skrive at taushetsplikten er til hinder for advokatens innsyn i egne timelister og egne fakturaer. Man skulle ikke tro det var mulig, sier Wolland i en kommentar til kjennelsen.
Styreleder Olav Braaten i Rogstad sier han tar lagmannsrettens kjennelse til etterretning.
– Vårt anliggende i denne sammenheng har vært, og er, at den lovpålagte taushetsplikt overholdes, sier Braaten
Hele kjennelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)