Høyesterettsdommer Kine Steinsviks leder i Lov og Rett nr 08/2021 om aktiv saksstyring er viktig, og må følges opp av dommerne ikke bare i Høyesterett, men på alle nivåer.

Hun lanserer konkrete forslag for å gi «aktiv saksstyring» er reelt innhold. Gevinsten vil ikke bare bli mer effektive prosesser, men også redusert fare for feil. Det er viktig for både dommere og advokater å ta inn over seg at sakene ikke bare skal behandles effektivt, men også med tilstrekkelig kvalitet. Kvalitet er ikke bare et spørsmål om domstolsstruktur, men kanskje særlig et spørsmål om hvordan sakene forberedes.

Steinsviks utgangspunkt er ikke kvalitet, men effektivitet, og hun skriver om det: «Et tilbakevendende tema i sivile saker er om dagens prosessordning legger til rette for en tilstrekkelig effektiv og konsentrert prosess.» Hun peker på at «aktiv saksstyring fra domstolen» ofte fremheves som «en sentral forutsetning for å nå disse målene.»

Ikke ufeilbarlige

I lederen foreslår hun økt bruk av digitale saksforberedende møter for å sikre «utstrakt samhandling mellom dommeren og advokatene». Steinsvik er også inne på at i visse saker kan «økt bruk av skriftlighet, enten ved bruk av skriftlige innlegg eller skriftlig vitneførsel» benyttes. Hun lanserer også et «digitalt møte mellom advokatene og dommerne i saken der sluttinnleggene ble presentert og sakens kjerne ble klargjort». Et slikt møte ville gi dommerne en «verdifull «før-presentasjon» av de springende punktene» og de «ville dessuten få anledning til å stille foreløpige spørsmål eller komme med synspunkter på prosessopplegget som advokaten kunne ta høyde for i sluttforberedelsene.»

Både forslaget om skriftlige utlegninger – som både bør omfatte faktiske og rettslige forhold – og forslaget om et substansmøte om sakens springende punkter, vil bidra ikke bare til redusert tidsbruk i retten, men også redusert fare for feil. Tilfredsstillende kvalitet på avgjørelsene må være et selvstendig anliggende.

Domstoler er ikke ufeilbarlige og gjør feil. Også Høyesterett gjør feil. Rettsspørsmålene er blitt mer komplekse, og det er ikke lenger tilstrekkelig med god juridisk teft for å skrive riktige og tilstrekkelig gode dommer.

Forberedelsene

Alle vet at kvalitet er et resultat av gode forberedelser. Forutsetningen for at Steinsviks forslag skal kunne virke, er derfor at både advokater og dommere må lære seg saken i god tid før hovedforhandlingen. Det innebærer forskyvning av advokatens arbeid og antakelig merarbeid for dommeren. Idealet dommere har om å komme med åpent sinn inn i retten, realiseres av mange ved ikke å lese mer enn stevning og tilsvar, alternativt dom, anke og anketilsvar. Det er ikke nok.

Steinsviksmodellen krever noe mer, og innebærer at de springende faktiske og rettslige punktene må løftes frem og diskuteres. Konsekvensen av det, er at dommeren ikke kommer unna å stille seg selv og advokaten foreløpige spørsmål, og gjøre foreløpige vurderinger.

Til slutt: Det at dommeren er godt forberedt og gjør foreløpige vurderinger er ikke i strid med grunnleggende prinsipper for godt dømmende arbeid. Hverken uavhengighets-, umiddelbarhets- eller muntlighetsprinsippet står i veien for det. Tvert om: Prinsippenes felles fundament er målet om gode og riktige avgjørelser.