Den mye omtalte snøkrabbesaken hadde potensial til å reise svært store spørsmål om ressursutnyttelsen i nordområdene, men torsdag kom Høyesterett til at Norge hadde full rett til å straffe de latviske krabbefiskerne som uten tillatelse satte ut tegner på norsk sokkel.

Saken ble for Høyesterett beskåret til å dreie seg særlig om hvorvidt snøkrabben er en «sedentær» art, da dette er avgjørende for Norges eksklusive rettigheter etter Havrettskonvensjonen. Sedentære arter er etter ordlyden organismer «som på det stadium da de kan utnyttes, enten er ubevegelige på eller under havbunnen eller ute av stand til å bevege seg uten å være i konstant fysisk kontakt med havbunnen eller undergrunnen».

Glatte stener

Latvierne anførte at krabbene krabber over så store områder at de ikke kan anses som en sedentær art. De har også påpekt at krabben ikke ALLTID er i kontakt med havbunnen. Stundom kommer de eksempelvis i skade for å ramle ned fra en stein. Høyesterett lar seg ikke overbevise, siterer lagmannsrettens konstatering av at krabben har «negativ oppdrift», og skriver:

«Det er ikke tvilsomt at krabben i all hovedsak vandrer på havbunnen. Krabbens evne til å klatre på steiner og teiner – og også på andre krabber – samt at den i korte perioder kan drive med vannmassene om den skulle skli ned fra steiner mv., endrer ikke det faktum at krabben etter sin natur er avhengig av å være i konstant fysisk kontakt med havbunnen når den skal bevege seg.»

Traktat

Med krabbens anatomiske tilkortkommenheter etablert, går førstvoterende Cecilie Østensen Berglund deretter videre til å drøfte om latvierne må frifinnes fordi de, som utenlandske statsborgere, uansett ikke ville fått dispensasjon fra fiskeforbudet. Rederiet mener det strider med Svalbardtraktaten at Norge kun gir slike dispensasjoner til egne statsborgere. Heller ikke her får rederiet gehør. Høyesterett peker på at rederiet som alternativ til å sette i gang fangst, kunne gått til sivilt søksmål mot staten for å få forskriften kjent ugyldig, og skriver:

«Etter norsk rett kan et spørsmål om norsk forvaltning er i strid med internasjonale forpliktelser avgjøres gjennom et sivilt søksmål. Dette fremstår ikke som en urimelig løsning.

(...) 

Avgjørende for at de tiltalte kan straffes, er at likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten uansett ikke er brutt, fordi alle – også norske borgere og selskaper – kan straffes dersom de fangster snøkrabbe i området uten dispensasjon fra norske fiskerimyndigheter. Slik dispensasjon manglet de tiltalte.»

– Spennnende

Prosessfullmektig for rederiet, Hallvard Østgård, forteller at de må få oversatt dommen til engelsk før klienten kan ta stilling til veien videre.

– Men rederiet er selvsagt svært skuffet. Selv synes jeg begrunnelsen knyttet til at rederiet kan straffes uavhengig av om traktaten er brutt, høres spennende ut. Vi må få satt oss nærmere inn i dette, før vi vurderer eventuelle videre skritt.

– Hva skulle de være?

– Høyesterett peker jo her nesten ut veien til et sivilt søksmål, så det må vurderes. Eventuelt kan man vurdere å gå internasjonalt, eller bare la det ligge. Dette må vi komme tilbake til, sier Østgård.

Storkammeravgjørelsen var enstemmig, og er publisert på PDF her og i Lovdata her.