Onsdag la finansminister Jens Stoltenberg frem sitt andre statsbudsjett. Det første var i 1997, da han var statsråd i Jagland-regjeringen.

Der fremkommer det at regjeringen venter en generell prisvekst på bare 2,2 prosent neste år, ned fra 2,8 prosent i år og 3,1 prosent i fjor. Det er godt nytt advokatene som i årevis har sloss for å sikre en realvekst i den offentlige rettshjelpsatsen. Som mange kanskje vil huske, var en avtale om realvekst helt sentral for freden som i fjor sommer satte sluttstrek for advokataksjonen.

Lekket i sommer

Advokatenes misnøye var så vidt begynt å blusse opp igjen i vår, da regjeringen foreslo en salærjustering som tok utgangspunkt i en indeks som fort kunne endt med ny reallønnsnedgang. Det endte med at Advokatforeningen og justisministeren holdt en felles pressekonferanse i sommer, der de kunngjorde enighet om at satsen heretter skulle økes i tråd med annen av finansdepartementets budsjettindekser, en som tradisjonelt har ligget høyere.

Les: Slik fikk justisministeren Advokatforeningen til å godta «prisomregning» av salærsatsen

Samtidig avslørte justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) at statsbudsjettet for 2026 ville øke rettshjelpsatsen med 60 kroner fra nyttår. Det er en økning på 4,56 prosent, til 1375 kroner. På dette tidspunktet spådde SSB en generell lønnsvekst neste år på rundt 4 prosent, slik at realveksten ville bli rundt 0,5 prosentpoeng. Nå viser imidlertid statsbudsjettet at realveksten antagelig bli langt høyere.

– Optimistisk

Årsaken er at departementet har nedjustert anslaget for prisvekst. Tallene som ble lagt frem onsdag morgen viser en forventet KPI-vekst på bare 2,2 prosent.

– Finansdepartementet er mer optimistiske enn de fleste både med tanke på økonomisk vekst neste år og med tanke på nedgang i inflasjonen, kommenterte DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland til NTB onsdag morgen.

Optimisme eller ei – skulle regjeringen få rett, vil de benefiserte sakene altså få en nominell timelønnvekst mer enn dobbelt så høy som konsumprisindeksen. Den samlede prislappen på budsjettposten «særskilte straffesaksutgifter» lander dermed neste år på 1,86 milliarder kroner. Det er en vekst på 12,7 prosent fra i fjor, men inkluderer også at noen budsjettposter er slått sammen.

Andre poster

Av andre forslag i statsbudsjettets justiskapittel finnes:

  • Kriminalomsorgen skal styrkes med 179 millioner kroner.
  • Tolkenes godtgjørelse reduseres fra 4/5 salærsats til 2/3 salærsats 
  • Politiets reise- og møtevirksomhet skal kuttes med 117 millioner kroner, som skal omprioriteres innen politibudsjettet. I tillegg økes gebyret til våpensøknader med 91 millioner kroner, og det bevilgningen generelt økes med196 millioner, slik at politiets tilgjengelige midler økes med totalt 404 millioner kroner.
    – Med Arbeiderparti-regjeringens budsjettforslag, vil politiet få 27 milliarder kroner i 2026. Det er mye penger, og det er derfor viktig at vi også ser på hvordan pengene brukes på best mulig måte for at vi får mest mulig trygghet og kriminalitetsbekjempelse ut av pengene, skriver Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
  • Det foreslås 44,6 millioner kroner til hurtigspor i domstolene for gjerningspersoner under 18 år. 
  • Påtelmyndigheten i politiet skal få en budsjettvekst på 5,7 prosent, noe som er vesentlig høyere enn Den høyere påtalemyndighet, som bare skal få 3,2 prosent
  • Det foreslås 10 millioner kroner til videre digitalisering i domstolene. Det er lavere enn Domstoladministrasjonens ønske om 30 millioner.
    – Dette vil forsinke vårt arbeid for å levere helt nødvendige digitale tjenester til brukerne av domstolene, sier DA-direktør Sven Marius Urke i en pressemelding.
  • Det foreslås kutt på 15 millioner i posten spesielle rettshjelptiltak. Begrunnelsen er økningen i ordningen med fri rettshjelp, samt at noe er overført til en annen budsjettpost.
    – MDG mener tilskudd til fri rettshjelp og ordninger og organisasjoner på feltet bør styrkes. Det er synd at Ap tilsynelatende ikke er enige med oss i det, skriver justispolitisk talsperson Julie Stuestøl (MDG) i en pressemelding.