Slik fikk justisministeren Advokatforeningen til å godta «prisomregning» av salærsatsen

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen holdt i går en felles pressekonferanse med Advokatforeningens leder Siri Teigum. Der kunne statsråden «lekke» at det i statsbudsjettet vil bli foreslått å øke den offentlige rettshjelpsatsen med 60 kroner. Samtidig presenterte de skjønn enighet om utformingen av den lenge forespeilede indeks-endringen i salærforskriften.

– Det vi har fått på plass er en tredelt løsning. For det første får vi på plass en forskrift som sørger for at vi får en årlig prisjustering av salæret. For det andre flytter vi budsjetteringen til en annen post, slik at den vil gi en høyere justering. Og dessuten vil vi foreslå å øke satsen med 60 kroner, sa Aas-Hansen.

Indeks – men hvilken indeks?

Diskusjonen om indeksjustering springer ut av avtalen som ble inngått etter advokataksjonen i 2023. Der inngikk departementet, meget motvillig, en avtale om at rettshjelpsatsen skal prisjusteres årlig.

Departementets sterke motstand mot dette skyldes en prinsipiell motvilje mot å binde opp fremtidige budsjettmakere, da disse skal få lov til å gjøre sine egne prioriteringer.

Da regjeringen i vår til slutt la frem et konkret forslag til hvordan avtalen skulle oppfylles, ble forslaget ikke positivt mottatt av advokatene. Årsaken var at forskriften ikke la opp til en prisjustering i tråd med kjente variabler, som generell lønnsvekst eller grunnbeløpet G, eller konsumprisindeksen. I stedet skulle justeringen skje i tråd med Finansdepartementets «prisomregning». 

Hva denne prisomregningen egentlig innebar var ikke lett å bli klok på, men ifølge høringsnotatet skulle dette være en prosentvis justering Finansdepartementet gjør for neste års budsjett, basert på «ulike kostnadsindekser for ulike postgrupper, som hensyntar sammensetningen av kostnadselementer i den enkelte postgruppen».

Altså en slags differensiert prisprognose, alt etter hvilket budsjettområde man befinner seg på.

Helomvending

I høringen fikk forslaget om prisomregning det glatte lag. Advokatforeningen kritiserte forslaget for å være en «intern og uklart definert praksis som personer utenfor regjeringsapparatet ikke har mulighet til å kontrollere». Og videre:

«Å forskriftsfeste at satsen skal justeres basert på en størrelse som ikke er offentlig tilgjengelig, og som det ikke er klart hvordan beregnes, er så lite transparent og etterprøvbart at det ikke vil innebære etterlevelse av den inngåtte avtalen.»

Sterkt medvirkende til denne kritikken var nok også at «prisomregningen» ganske systematisk har ligget lavere enn den generelle lønnsveksten. 

Mandag ble så regjeringens endelige forslag til forskrift publisert på Lovdata. Der er ordlyden mer eller mindre identisk med hva den var i vår. Ordlyden er endret fra det opprinnelige

«Salærsatsen skal justeres årlig i tråd med prisomregningen på de budsjettpostene det bevilges midler til salær på i statsbudsjettet»

til

«Timesatsen skal justeres årlig i tråd med prisomregningen av de budsjettpostene hvor salærutgifter belastes».

– Dette er et svært viktig skritt i riktig retning. Vi er glade for at justisministeren og regjeringen har vist både evne og vilje til å levere en løsning som gir trygghet for rettshjelpsordningen og for rettssikkerheten for de som trenger rettshjelp mest, skrev en begistret Siri Teigum, leder av Advokatforeningen, i en pressemelding.

Hva har skjedd?

Men hvorfor er den tidligere helt uspiselige løsningen nå plutselig blitt et uttrykk for evne og vilje til å levere en løsning? Årsaken er særdeles teknisk:

• Utgiftene til offentlig betalt rettshjelp har tradisjonelt ligget i en driftspost, som har nøktern beregning for prisvekst, og dermed lav «prisomregning»
• Nå skal utgiftene til rettshjelp flyttes til en annen post i statsbudsjettet, den såkalte «post 70». Denne har oftest vært brukt til å fordele midler til frivillige organisasjoner, og har tradisjonelt vært begunstiget med en høyere prisomregning enn hva driftspostene har fått.

Rett24 får fra departementet opplyst at Advokatforeningen har fått presentert tabeller som sammenligner de to forskjellige prisomregningene over tid. Disse viser at det gjennomgående er mer å tjene på å ligge i post 70 enn i det tradisjonelle driftsbudsjettet (post 01):

Men hvor stor blir differensen i praksis? Det første svaret kommer i det kommende statsbudsjettet. Den omdiskuterte «prisomregningen» for neste års budsjett gjøres nemlig allerede i mars, etter budsjettkonferansen. Det er derfor ikke mulig nå, i august, å bytte til den «forhøyede» prisomregningen i post 70.

Det er altså den gamle, lavere modellen som ligger til grunn for det kommende budsjettet. Og dette tenker departementet å kompensere for.

– Helt avgjørende

Med den gamle modellen, som advokatene altså ikke ville ha, ville salærsatsen etter det Rett24 får opplyst ha økt med 45 kroner neste år. Den nye modellen, som advokatene nå godtar, ville gitt 15 kroner mer, altså 60 kroner. 

Mellomlegget på 15 kroner har så Astri Aas-Hansen klart å klore til seg i regjeringens interne budsjettkamp. Dermed kunne hun torsdag love at rettshjelpsatsen skulle øke med 60 kroner fra nyttår. Det vil i praksis si en økning på 4,56 prosent, til 1375 kroner. SSB spår til sammenligning en generell lønnsvekst neste år på rundt 4 prosent.

Med den «gamle» løsningen, ville rettshjelpsatsen økt med 3,42 prosent, til 1360 kroner.

– Tallene viser at vi med denne løsningen ville ha fått en betydelig realøkning i rettshjelpsatsen. Det har vært helt avgjørende for oss, sier Mette Yvonne Larsen, som leder Forsvarergruppen.