Lørdag 1. oktober 2022 var en merkedag i norsk erstatningsrett. Da trådte en ny forskrift i kraft, som bestemmer at ved personskade skal erstatning for fremtidig tap utmåles med en kapitaliseringsrente på 2,5 prosent, eller 1,5 prosent for skadelidte under vergemål. Til sammenligning var den domstolskapte kapitaliseringsrenten før dette 4 prosent.

Les: Den nye kapitaliseringsrenten trer i kraft fra oktober

Selv om det høres lite ut, er det stort for de det gjelder. Problemet er at ikke alle skadelidte omfattes. Vi skal først forklare hvorfor dette er viktig.

Grunnpilaren i norsk erstatningsrett er prinsippet om full erstatning. Den skadelidte skal settes økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Da kan man ikke bare beregne det årlige fremtidstapet og multiplisere med antall tapsår. Fordi erstatningen for fremtidstapet utbetales som et engangsbeløp i dag, kan skadelidte nemlig få pengene til å yngle og slik oppnå mer enn full erstatning.

Løsningen på dette er kapitaliseringsrenten. Tanken er at erstatningen må reduseres ut fra en prosentsats for hvert år skadelidte får pengene for tidlig til disposisjon sammenlignet med situasjonen uten skaden. Den årlige prosentsatsen, kapitaliseringsrenten, tilsvarer forventet realavkastning på erstatningsbeløpet. Slik oppnår man full erstatning, ikke mindre, men heller ikke mer.

Frem til nå har kapitaliseringsrenten vært fastsatt av Høyesterett, men bare ved sjeldne anledninger, og da med svært forsiktige justeringer: i 1993 ned fra 6 til 5 prosent, i 2014 ned fra 5  til 4 prosent. Vi snakker da 4 prosent realrente oppå inflasjonen. Dette var mer enn Oljefondet klarte.

Prisen for Høyesteretts forsiktighet har de skadelidte måttet betale. Få av dem har hatt mulighet å oppnå 4 prosent avkastning oppå inflasjonen. F eks 32-åringen i rullestol som kun hadde uføretrygd å falle tilbake på, og ikke våget aksjefond, eller den hodeskadde 50-åringen under vergemål som kun fikk lov å sette erstatningen i bank til knapt noen rente.

Den økonomiske betydningen er stor.

Etter den nye forskriften vil 32-åringen få 3,5 millioner mer og 50-åringen få 2,5 millioner mer i fremtidserstatning. En gavepakke sier du? Nei, det er den fulle erstatningen det alltid var ment at de skulle ha. Om noe, skulle kapitaliseringsrenten kanskje ha blitt satt enda lavere.

Noen skadelidte har allerede mottatt etteroppgjør fordi de skjønte at de nye reglene var på vei og kunne ta dette inn i en oppgjørsavtale allerede i fjor. Andre fikk sine erstatningsoppgjør for tidlig, og fikk ikke dra fordel av lavere kapitaliseringsrente. Blant dem er en stor gruppe skadde pasienter og voldsofre som fikk erstatning tilkjent ved vedtak før 1. oktober 2022, selv om man visste at en forskrift ville bli vedtatt. Det er fortvilende.

Mange omfattes ikke av forskriften.

Verre er det at den nye forskriften ikke gjelder for barns inntektstap. Utslaget av kapitaliseringsrenten blir større jo flere fremtidige tapsår man har, og barna har aller flest. I Prop.73 L (2020-2021) skrev departementet til Stortinget at ved en eventuell ny forskrift om kapitaliseringsrente ville det «være grunn til også å vurdere reglene om standardisert inntektstaperstatning til barn», som er laget ut fra kapitaliseringsrente 4 prosent. Disse reglene kan enkelt justeres så barna får samme kapitaliseringsrente som de voksne. Likevel har departementet tilsynelatende latt barnas problem ligge. Dette er en i så tilfelle uforståelig og uakseptabel nedprioritering av barn..

Heller ikke personer med yrkesskade eller yrkessykdom vil omfattes av den nye forskriften. Yrkesskadereglene er standardisert ut fra en kapitaliseringsrente på hele 6 prosent. Ordningen har i lang tid vært overmoden for revisjon, men nå er problemet akutt. Man kan si at yrkesskadereglene nå, på tross av at prinsippet om full erstatning også skal være gjeldende, for denne gruppe skadelidte, bare gir halv erstatning. Situasjonen er uholdbar, men fra departementet er det taust. Vi spår at en rekke yrkesskadesaker vil bli brakt inn for domstolene på grunn av dette misforholdet.

Vi ber partiene på Stortinget ta nødvendige grep hvis ikke departementet straks gjør det.