Forhistorien til paragrafen som ble vedtatt onsdag, er lang og broket. Den startet med at det i kjølvannet av 22. juli-saken ble satt ned et utvalg som skulle vurdere reglene for utilregnelighet.
NOU'en ble levert i 2014, men like før sommeren 2018 kom Justisdepartementet til Stortinget med en proposisjon som inneholdt helt andre forslag enn de lovutvalget hadde foreslått. Forslagene hadde derfor aldri vært på høring, og ble slaktet i den åpne høringsrunden i justiskomitéen.
Kjernen i forslag var at psykosebegrepet fra straffelovens paragraf 20 skulle erstattes med det rettslig begrepet «alvorlig sinnslidelse». Departementet mente det var forvirrende når det samme begrepet «psykotisk» brukes i både medisinsk og rettslig forstand, men med forskjellig innhold.
«Dette vil innebære at det utpensles i rettspraksis hvilke tilstander som oppfyller utilregnelighetsnormen, noe som vil sikre likebehandling og rettssikkerhet på en bedre måte enn når de sakkyndige utøver "domsmyndighet" i den enkelte sak», skrev departementet den gangen.
Ny variant
Etter den kraftige kritikken ble saken liggende, før en ny variant ble foreslått. Denne møtte samme kritikk, men onsdag ble den likevel vedtatt. Ordet «psykotisk» er nå byttet ut med «sterkt avvikende sinnstilstand».
Under høringen i Justiskomitéen sa Anders Brosveet, på vegne av Advokatforeningen, at forslaget oppstiller en uklar norm for hvor grensen for tilregnelighet skal gå.
– Dette endres ikke av om man skulle endre «alvorlig sinnslidende» til «sterkt avvikende sinnstilstand», sa Brosveet til komiteen.
Den nye paragrafen bytter også ut den gamle tittelen «tilregnelighet» med det nye begrepet «skyldevne».
Den nye loven ble vedtatt mot opposisjonens stemmer.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)