– Vi støtter kampen mot klimakrisen fullt ut, men ønsker ikke rettsliggjøring av politikken, sier Peter A. Frølich (H) som leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, til NTB.
Kritikken kommer etter at komiteen tirsdag har behandlet årsrapporten fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Kritiserte oljeutbygging
NIM ble opprettet av Stortinget i 2015 og har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med grunnloven og folkeretten.
Olje- og energidepartementet ba NIM om å vurdere hvordan det såkalte klimasøksmålet i Høyesterett vinteren 2020 bør følges opp.
I søksmålet endte Høyesterett med å slå fast at de forutsetter at staten konsekvensutreder de globale klimavirkningene fra feltet når de tar stilling til utbyggingsplaner fra oljeselskapene.
Rapporten, som ble lagt fram i april, slo fast at regjeringen kan ha godkjent flere oljeutbygginger som er i strid med grunnloven og menneskerettighetene.
NIM tok også til orde for at slike godkjennelser, gitt etter dommen i Høyesterett, bør behandles på nytt.
Avviser kritikken
Et bredt flertall på Stortinget er uenig med NIMs tolkning av Grunnloven og dommen fra Høyesterett.
– Vi mener, i likhet med flere andre eksperter, at NIM tar feil av jussen. Å hente ut mer olje og gass bryter ikke med Grunnloven så lenge det gjøres i kombinasjon med andre klimatiltak, sier Frølich.
«Som rådgivende organ står NIM fritt til å gi uttrykk for sine synspunkter, men disse medlemmer mener at NIM i denne saken har lagt til grunn en forståelse med tilhørende anbefaling som savner demokratisk oppslutning og er uten dekning i norsk rettstradisjon.» står det i merknaden om NIMs anbefaling, som får støtte fra Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
– Grunnloven kan ikke brukes for å stoppe enkeltprosjekter på denne måten. Grunnloven sier at staten skal bekjempe klimakrisen, men de konkrete tiltakene må avgjøres av Stortinget, mener Frølich.
Temperaturmål
NIM stiller seg undrende til at det skulle være udemokratisk å be Stortinget debattere deres forslag om å utrede lovfesting av 1,5-gradersmålet for å styrke klimaloven.
– Det er også tale om et temperaturmål som Stortinget allerede har ratifisert ved Parisavtalen og indirekte henvist til i klimaloven, og som staten har sluttet seg til i Glasgow-pakten fra klimatoppmøtet i fjor, skriver fagdirektør Jenny Sandvig i NIM i en epost til NTB.
Hun påpeker at Høyesterett i 2020 konkluderte med at Grunnloven kan sette en stopper for enkeltprosjekter.
«Dersom situasjonen på utvinningsstadiet er slik at det vil være i strid med Grunnlovens paragraf 112 å godkjenne utvinningen, vil styresmaktene både ha rett og plikt til å ikke godkjenne planen,» står det i dommen fra 2020 som NIM referer til.
Paragraf 112 i grunnloven, kjent som miljøparagrafen, slår fast at miljøet skal bevares for framtidige generasjoner. Sandvig viser til at Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av forbrenningsutslipp ville bli konsekvensutredet før utbyggingsplaner av olje og gass ble godkjent.
– Vi har merket oss at departementet i etterkant av NIMs utredning har vedgått at de har godkjent utbygging av oljefelt uten å konsekvensutrede forbrenningsutslipp, og varslet en omlegging av saksbehandlingen fremover for å følge opp dommen.
.jpg.jpeg?quality=85)