Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har besluttet å såkalt «kommunisere» atter en barnevernsak mot Norge. Det betyr at domstolen har vurdert at den i stedet for å avvise den, slik den gjør med de aller fleste klager, vil se nærmere på saken.

I meldingen som nylig kom fra Strasbourg, stiller domstolen to spørsmål til partene. Domstolen vil for det første vite om de nasjonale rettsmidler er uttømt, som er et standardvilkår. For det andre ber den om partenes syn på om EMK artikkel 8, retten til familieliv, er overholdt.

Mange saker

Meldingen fra EMD innebærer at det totale antall realitetsbehandlede barnevernsaker mot Norge nå er kommet opp i ti. Så langt er tre av dem avgjort, og av disse er Norge blitt felt i én.

I en fjerde sak ble Norge frifunnet under dissens, men denne ble siden sluppet inn til ankebehandling i storkammer. Storkammer-forhandlingene fant sted i høst, men dommen foreligger ennå ikke.

– Siden 2016 er altså ti saker kommunisert fra EMD. Tre saker er rettskraftig avgjort, det ble konstatert krenkelse i en av sakene (J. v Norway) og Norge er frifunnet i de to andre (M.L v Norway, M.H.  v Norway) . Vi venter på avgjørelse fra EMDs storkammer i en sak som ble muntlig behandlet i oktober, opplyser Henriette Busch ved Regjeringsadvokaten.

Ytterligere tre klagesaker mot Norge er avvist med begrunnelse, uten å bli kommunisert.

Skapte bølger

Saken som nå er kommunisert, nummer ti, er den saken som kanskje i aller størst grad har bidratt til den voldsomme internasjonale oppmerksomheten om norsk barnevern. Saken handler om en norsk-rumensk pinsevenn-familie, der fem barn ble akuttplassert i fosterhjem etter at foreldrene ble tiltalt for fysisk avstraffing av barna.

Foreldrene fikk siden barna tilbake etter en avtale med kommunen, og NRK rapporterte høsten 2016 at familien var flyttet til Romania.

– Foreldrene har erkjent straffskyld for deler av det som har vært påstått mot dem. En må være klar over at forholdene de er anklaget for ikke har påført barna verken merker eller smerte, uttalte familiens prosessfullmektig, til NRK den gangen.

Til rumensk TV skal ekteparet ha uttalt at det dreide seg om «spanking», og å dra dem i ørene. Foreldrene møtte ikke opp i Norge da straffesaken mot dem var berammet for to år siden.

Diplomatikrøll

Gjennom en koordinert mobilisering i blant annet pinsevenn-nettverket, utløste Naustdal-saken våren 2016 protester i mer enn 20 land, flere steder med tusenvis av deltakere. En utbredt oppfatning var at barna var blitt fratatt ekteparet av religiøse grunner. Barnevernkonflikten danner også bakteppe for den diplomatiske konflikten som i vinter har oppstått mellom Norge og Polen.

VG oppsummerte mye av bakgrunnen for protestene i denne artikkelen fra 2016.

Advokat ved Regjeringsadvokaten, Marius Emberland, skrev i 2016 en artikkel i Lov og Rett om EMDs barnevernfokus. Den gang var det sju saker som var blitt kommunisert, og i artikkelen skrev han:

«Det er (...) verd å merke seg at EMD nå har besluttet å sette det norske barnevernet under lupen – og det i et omfang og på en måte som bør påkalle oppmerksomhet.»