Det er sesong for vårens vakreste med tilhørende streik, eller fare for streik. Og med streik aktualiseres spørsmålet om hva virksomheter som merker konsekvensene av streiken kan gjøre for å sikre seg mest mulig normal drift – uten at dette rettmessig stemples som streikebryterarbeid. Jeg understreker rettmessig, for begrepet brukes ofte uten at det er grunnlag for det.

Streikebryteri er ikke definert, verken i lovverk eller avtaler. Selv om streikebryteri ikke er straffbart, er det imidlertid ansett både som illojalt og moralsk forkastelig – også det å benytte seg av streikebryterarbeid. Å unngå den merkelappen er ofte kjernen i streikebryterproblematikken. Det er verdt å merke seg at Hovedavtalen mellom NHO og LO har en bestemmelse som gir ansatte rett til å nekte å jobbe sammen med noen som har vist «utilbørlig opptreden». Bestemmelsen var opprinnelig tiltenkt nettopp forholdet til streikebrytere.

For nærmere å ramme inn hva som ligger i streikebryteri, må man ta utgangspunkt i selve streiken, og dens hensikt. Poenget med en streik er kort og greit å ramme arbeidsgiveren. Arbeidsgiver skal påføres et tap, en ulempe ved at arbeidet ikke blir gjort, ved at varer ikke blir solgt eller tjenester ikke levert. På denne måten utsettes arbeidsgiver for et (fullt ut legitimt) press.

Spørsmålet er hvilke grep bedriftene kan ta for å begrense skadevirkningen av en streik, uten at de anses for å benytte streikebryterarbeid. Her må det skilles mellom bedrifter som er streikerammet – de som har ansatte som er i streik – og bedrifter som ikke selv er streikerammet.

En streikerammet arbeidsgiver som ansetter, leier inn eller på annen måte skaffer ekstra arbeidskraft for å utføre de streikende sitt arbeid, tråkker over grensen.  Arbeidstakere som påtår seg slik arbeid, vil med rette havne i streikebryterkategorien. Ansatte hos den streikerammede arbeidsgiver, som ikke er en del av streiken – enten fordi de er uorganiserte eller ikke er omfattet av streikeuttaket – skal imidlertid utføre sitt alminnelige arbeid på vanlig vis. De vil også i noen grad kunne omdisponeres til annet arbeid, arbeidssted eller arbeidstid. Går arbeidsgiver imidlertid for langt i å omdisponere eller pålegge merarbeid som følge av streiken, vil arbeidet være streikebryterarbeid. Konsekvensen er at de ansatte rettmessig kan nekte å utføre arbeidet, uten risiko for disiplinærreaksjoner. De nærmere grensene for hvor langt man kan omdisponere sine ansatte under en streik, er omdiskutert. Ut over å si at i alle fall bedriftens øverste ledelse kan gjøre «alt» innen eget ansvarsområde, skal jeg la dette ligge her.

Men hva så med virksomheter som ikke selv er streikerammet, men som merker effekten, fordi det er streik hos deres leverandører eller samarbeidspartner? Hva kan disse gjøre for å erstatte leveransen fra den streikerammede virksomheten? Kan de vende seg til andre bedrifter for å få levert varer eller tjenester som skulle vært utført av arbeidstakere som er i streik? Eller kan bedriften sørge for at jobben gjøres «in house», med egne ansatte?

Arbeidsretten ga svaret i 1922 (ARD 1922-207), og det gjelder fortsatt: Det er ikke arbeidet, men den enkelte arbeidsgiver som er streikerammet. Med andre ord: En bedrift som ikke får gjennomført sin sommerfest fordi restauranten er streikerammet og mangler servitører, står helt fritt til å bestille hos naborestauranten. Og får man ikke distribuert varene sine fordi leverandøren man har avtale med er rammet av streik, så kan man kjøpe den samme tjenesten hos en annen. Er det streik hos kantineleverandøren, kan bedriften velge en annen, eller også lage lunsjen selv – med egen arbeidskraft eller innleid kapasitet. Den enkle begrunnelsen for dette, er at den arbeidsgiver som er streikerammet, fortsatt mister omsetning og utsettes for press – selv om jobben deres ansatte skulle gjort, gjøres av noen andre, for en annen arbeidsgiver. At den samlede konsekvensen av streiken kanskje blir mindre, er uten betydning.

Selv om dette ikke er tvilsomt, møtes man ofte med at slikt er streikebryteri. Det er feil. Så ja, det er greit å hjelpe seg selv.