Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) varslet allerede sist uke at det ville bli aktuelt med en granskning i kjølvannet av Baneheia-saken. Torsdag sa hun til VG at man i tillegg til politi og påtalemyndighetens arbeid «må finne en måte å gjennomgå domstolenes arbeid med saken – men uten å gå på akkord med domstolenes uavhengighet».
Departementet er allerede i gang med å utarbeide et mandat for undersøkelsen.
– Jeg vil vente med å oppnevne de som skal granske Baneheia-saken og utformingen av mandatet, til denne saken er ferdig behandlet av domstolene, sier Mehl til VG.
Støttes av DA
Styreleder for Domstoladministrasjonen, Cecilie Østensen Berglund, støtter statsrådens linje.
– Statsrådens tilnærming til spørsmålet om gransking er klok, både når det gjelder tidspunkt for oppnevning og når hun er opptatt av å sikre at de som skal gjennomføre den har færrest mulig bindinger. Selv om vi vet at påtalemyndigheten vil legge ned påstand om frifinnelse, må vi først avvente lagmannsretten behandling av saken. Dersom påstanden om frifinnelse blir resultatet av behandlingen i domstolene, er det naturlig at saken blir gjenstand for en granskning og at den også omfatter domstolenes behandling av saken, sier Berglund.
– Hvordan skal man unngå at konstitusjonelle problemer knyttet til at én statsmakt gransker en annen?
– Det er viktig at en gransking ikke utfordrer domstolenes uavhengighet. Det ble løst på en god måte i mandatet til granskingen av NAV-saken. Domstoladministrasjonen vil formidle til departementet at mandatet til granskingen av Baneheia-saken bør inneholde liknende formuleringer, sier Berglund.
Arnesen-utvalget
I mandatet til Arnesen-utvalget, som gransket NAV-saken, skrev departementet kort at utvalget skulle vurdere «påtalemyndighetenes og domstolenes håndtering av sakene», men «vurderingene skal ikke utfordre påtalemyndighetens og domstolenes uavhengighet».
I NOU'en, som kom sommeren 2020, tolket utvalget dette slik i kapittel 12:
«Slik utvalget forstår mandatet, skal det ikke foretas en full gjennomgang av alle sider av sakene. Både påtalemyndigheten og domstolene har en uavhengig stilling, og utvalgets vurderinger skal ikke utfordre denne uavhengigheten. Utvalget skal ikke overprøve påtalemyndigheten eller domstolenes vurderinger og avgjørelser i enkeltsaker, og mandatet begrenser dermed hvor langt utvalget går inn i enkeltsaker. Utvalgets gjennomgang av rettspraksis har vært rettet mot å identifisere årsaker til at feilpraktiseringen av EØS-reglene ikke er avdekket gjennom påtalemyndighetens og domstolenes behandling, og mot å peke på læringspunkter.»
– Det er en sak hvor mange aktører har vært involvert, fra ulike deler av retts-Norge. Vi skal ha et utvalg med tilstrekkelig uavhengighet. Derfor kan det også bli aktuelt å hente inn noen medlemmer fra andre land, for eksempel fra Sverige og Danmark, sier justisministeren til VG.
.jpg.jpeg?quality=85)