Uttalelsen EFTA-domstolen kunngjorde mandag, handler om gebyret selskapet Euroteam fikk for å selge 20.000 London OL-billetter på svartebørs. Bakgrunnen er en foreleggelse fra Borgarting lagmannsrett, som skal behandle saken i januar. Borgarting har bedt domstolen om en tolkning av EU-direktivet som forbyr en selger «[å] hevde eller på annen måte skape inntrykk av at et produkt kan selges lovlig når det ikke kan det».

Saksøker er en av gründerne bak selskapet Euroteam, som i 2012 fikk betydelig oppmerksomhet fordi det solgte OL-billetter uten å være autorisert forhandler.

Dagbladet 2012: Påstått kjempebedrageri knyttes til OL i London

Uautorisert videresalg av billetter til OL i London var nemlig forbudt etter britisk rett, og billetter solgt av uautoriserte forhandlere var ugyldige, uten mulighet til refusjon. Selskapet ble slått konkurs kort tid etter at saken sprakk.

Straffesaken endte med full frifinnelse, men det norske Markedsrådet ila likevel styrelederen et gebyr på 200.000 kroner, og det er gyldigheten av dette vedtaket Borgarting nå skal vurdere.

Unnlatelse

Styrelederen mener det underliggende EU-direktivet ikke rammer situasjoner der man videreselger billetter til et arrangement i utlandet. Dette fordi norsk lov kun forbyr overpriset svartebørssalg til arrangementer i Norge. Han anførte dessuten at det bare rammet situasjoner der man uttrykkelig fremstilte noe ulovlig, som lovlig. Og det hadde ikke selskapet gjort, de hadde bare unnlatt å fortelle at det ikke var lovlig. Euroteam-gründeren bestrider dessuten lovligheten av det britiske svartebørsforbudet.

EFTA-domstolen er ikke enig, og gir staten medhold. Domstolen mener direktivet må tolkes slik at det omfatter situasjoner der selgeren unnlater å informere om rettslige begrensninger som rammer nytteverdien av billettene. Domstolen la videre til grunn at det ikke har betydning for vurderingen om de aktuelle begrensningen også gjelder i den staten der salget fant sted.

– Dommen er i samsvar med statens syn i saken, og bygger på en tolkning som gir et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse. Disse synspunktene ble også langt på vei delt av blant annet Storbritannia, Kommisjonen og ESA, sier Arne Johan Dahl fra Regjeringsadvokaten, som førte saken i Luxemburg.

Skuffet

Billettselgerens advokat, Dag Sørlie Lund, er skuffet over at EFTA-domstolen ikke i større grad drøfter forholdet til EMK art 7, om legalitetsprinsippet. Dette fordi gebyret fra Markedsrådet er å regne som en straffesanksjon.

– Resultatet er uansett at forbrukertilsyn i EU/EØS har adgang til å ilegge bøter til norske selskaper for brudd på andre lands lovgivning, også der det kan være uavklart om den nasjonale loven er i tråd med EU-rettens krav. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Regjeringsadvokaten gikk inn for en slik lesning av direktivet, sier Lund.

Det hører med til historien at styrelederens forretningspartner allerede er rettskraftig dømt til å betale et tilsvarende gebyr. Sakene ble imidlertid aldri forent. Den andre saken ble avgjort så langt tilbake som i 2016 – den gang uten at foreleggelse for EFTA-domstolen.

Mer detaljert om avgjørelsen kan du lese her