Ganske nøyaktig åtte år er gått siden en såkalt sameby gikk til søksmål mot den norske staten, med krav om erstatning. En svensk sameby kan, ifølge Høyesterett, sammenlignes med et norsk reinbeitedistrikt.

Grunnlaget for kravet var at samebyen mener Norge siden 1972 urettmessig har nektet dem reinbeite i to områder i Troms. Det som skjedde i 1972, var at Norge inngikk en traktat med Sverige om hvordan beitet skulle reguleres. Her ble den aktuelle samebyen, Saarivuoma, tildelt et konkret reinbeiteområde. Men samebyen mener at de i tillegg, basert på alders tids bruk, hadde rett også til de to nå omstridte områdene.

I 2005 ble traktaten regulert i lovs form.

Annonse

Simonsen Vogt Wiig Kristiansand søker advokat innen arbeidsrett, samt advokatfullmektig

Sted: Kristiansand

Søknadsfrist: 2026-03-15

To dissenser

Samene tapte saken både i tingretten og lagmannsretten, men vant i 2021 delvis frem i en særdeles komplisert høyesterettsdom, der førstvoterende Aage Thor Falkanger åpner med setningen «Jeg har funnet saken vanskelig». Det var han etter alt å dømme ikke alene om blant de fem dommerne, ettersom saken endte med to ulike dissenser:

  • Falkanger stemte for at samene hadde vunnet rett til områdene, basert på alders tids bruk, men at de ikke hadde krav på erstatning.
  • Annenvoterende, Cecilie Østensen Berglund, stemte for at samene både hadde rett til områdene og krav på erstatning.
  • Tredjevoterende, Ragnhild Noer, stemte for at samene verken hadde rett til beite eller erstatning.

De to siste dommerne, Espen Bergh og rettsformann Bergljot Webster, støttet henholdsvis første- og andrevoterende. Dermed ble det samlet sett flertall for ikke å tilkjenne erstatning. Samebyen klaget saken til EMD,

– Klagen gjelder at staten i nærmere 50 år nektet Saarivuoma sameby å utøve sin historisk etablerte rett til reindrift i to områder i Troms, en rett som i 2021 ble anerkjent av Høyesterett basert på alders tids bruk, sa advokat i Fend Ann Johnsen, til Rett24 sist uke.Tirsdag kom avgjørelsen. Den er at EMKs tilleggsprotokoll 1-1 om eiendomsrett ikke ble krenket.

Ikke krenkelse

EMD konstaterer i avgjørelsen at beitereguleringen var basert på tilstrekkelig klar lovgivning, og at inngrepet ikke var uproporsjonalt. EMD skriver:

«In the present case, the Court notes that the Supreme Court had put forward certain reasons for not awarding any compensation in the case, which the Court does not deem unreasonable (...). The Court would add that for the period between 1972 and 2005, while the legislation was based on an international treaty, and when the agreed division of available land for grazing had been the result of ongoing international negotiations between Norway and Sweden, it could hardly be argued that the Norwegian State bore all the responsibility for the fact that the applicant community had been denied access to the contested areas. As regards the period after 2005, when in the absence of any further agreement the Norwegian State decided to prolong the arrangement as agreed in 1972, it is unclear why the applicant community waited until 2018 to bring court proceedings to have its grazing rights recognised.

(...)

Finally, the Court cannot but note that, apart from making a general claim that it had suffered pecuniary losses as a result of its inability to use the contested areas, in the proceedings before the Supreme Court, the applicant community never submitted any sort of concrete evidence, let alone calculations, in respect of the damage actually suffered. The fact that the applicant community submitted an expert opinion on such losses in the proceedings before the Court (...) can thus not put right its failure to do so before the competent domestic courts.»

EMDs avgjørelse finner du her.