Prosessen mot forrige ukes vedtak startet helt tilbake i 2018, da danskene hadde formannskapet i Europarådet.
Les: Totalt nederlag for danskenes EMD-kritikk
Våren 2024 publiserte så ni land et åpent brev om at terskelen for utvisning av straffedømte utlendinger burde senkes. Utspillet ble av flere kritisert for å være et angrep på domstolens uavhengighet, og fikk begrenset oppslutning.
I første omgang, vel og merke.
Diskusjonen fortsatte nemlig på europeisk ministernivå, og før jul i fjor ble det klart at Norge var blant 27 land som hadde sluttet seg til en modifisert versjon av samme kjernebudskap. Denne gangen var prosessen formalisert som ledd i et arbeid med å få vedtatt en offisiell erklæring.
– Det forrige brevet var et initiativ tatt av medlemmer av Europarådet, men var ikke i Europarådets regi. Europarådet har nå tatt grep for å få denne diskusjonen inn i fora hvor den hører hjemme, nemlig i Europarådet selv. Det vil si at denne diskusjonen om asyl og domstolens rolle nå foregår i de foraene som har myndighet til å vedta eventuelle endringer i regelverket, sa Kai Spurkland, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, da Norges tilslutning ble kjent i fjor.
Felles enighet
Nå er danskenes kamp for kursendring kommet et langt steg videre, for sist uke vedtok alle de 46 landene i Europarådet – enstemmig – en felles erklæring om samme tema. Mange av uttalelsene fra 2024-brevet er tilsynelatende slipt ned for å skape konsensus, men kjernen i budskapet er det samme: EMDs tolkning av EMK artikler 3 og 8 skal justeres. Om artikkel 3, «torturforbudet», heter det i erklæringen at «caution should be exercised when applying case law of the Court, including by the domestic courts».
Erklæringen slår fast at begrensninger i adgangen til å utvise utlendinger «convicted or charged with» alvorlig kriminalitet kan utfordre statenes evne til å sikre innbyggernes rett «to live in peace, freedom and security», og videre blant annet:
«The absolute prohibition of inhuman or degrading treatment or punishment reflects that it relates to the most serious forms of ill-treatment. The minimum level of severity of ill-treatment that constitutes inhuman or degrading treatment or punishment must therefore remain high and constant, and be clearly and consistently applied at all levels, avoiding unnecessary constraints on decisions to extradite, or to expel foreign nationals. The assessment of the minimum level of severity of ill-treatment that constitutes inhuman or degrading treatment or punishment is relative and depends on all the circumstances of the case.»
Om artikkel 8, retten til familieliv, heter det i erklæringen:
«Article 8 allows public authorities to expel a foreign national from their territory even though such a measure may interfere with their right to respect for private and family life, so long as such interference is in accordance with the law and necessary in a democratic society in pursuit of a legitimate aim. Legitimate aims that may justify interference are national security, public safety or the economic well-being of the country, the prevention of disorder or crime, the protection of health or morals, or the protection of the rights and freedoms of others.»
Bruk av tredjeland
Erklæringen er også innom spørsmålet om adgangen til å behandle asylsøknader i tredjeland. Dette er en ordning Storbritannia har forsøkt seg på, i Rwanda, men som ble slått ned av EMD. Om dette heter det:
«States Parties may establish their own immigration policies, which may include co-operation with third countries, provided that they continue to fulfil their Convention obligations.
It is important that States, including those that are exposed to mass arrivals, can pursue new approaches to address and potentially deter irregular migration. Amongst the forms of new approaches that have been envisaged by several member States are processing requests for international protection in a third country, third country “return hubs”, and co-operation with countries of transit.»
– Norge har vært opptatt av å få til konsensus om en erklæring som opprettholder handlingsrommet innenfor konvensjonens rammer. Dette gjelder blant annet utvisning og utlevering, instrumentalisering og muligheter til å se på nye måter å håndtere migrasjon på, uten å utfordre EMK og EMDs uavhengighet, autoritet og legitimitet. Ap-regjeringen ønsker økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger. Chișinău-erklæringen representerer et godt balansert kompromiss, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Rettskildeplasseringen
Erklæringen er ikke en del av EMK som sådan, og har heller ikke status som tilleggsprotokoll. Hva slags rettskildevekt en slik erklæring har i folkeretten, er derfor ikke et helt åpenbart spørsmål. I EMDs praksis er det imidlertid ofte henvist til «europeisk konsensus» som tolkningsfaktor.
Wien-konvensjonen fastslår dessuten i artikkel 31 punkt 3 at man ved traktattolkning skal ta i betraktning «any subsequent agreement between the parties regarding the interpretation of the treaty».
I kjølvannet av brevet fra i fjor, som altså var trinnet før den nå vedtatte Chișinău-erklæringen, uttalte den danske statsministeren Mette Fredriksen.
– Vi må sikre at utlendinger dømt for alvorlig kriminalitet kan bli utvist. Dessverre er det på grunn av tolkningen av EMK mange utenlandske kriminelle vi ikke kan utvise.
Her i Rett24 er Norges deltagelse i dette arbeidet blitt kritisert av professor Eirik Bjørge, og støttet av professor Ole Gjems-Onstad.
.jpg.jpeg?quality=85)
