Stortinget var i høst enige om at straffebudene mot tvangsekteskap og ekteskap med barn under 16 år skulle utvides til å gjelde uformelle, utenrettslige «ekteskap» (straffeloven § 253 og § 262). Endringen i § 253 ble likevel ikke vedtatt fordi posisjon og opposisjon ikke ble enige om ordlyden i bestemmelsen. Basert på referatene fra stortingsforhandlingene synes det ikke som et bevisst valg, men en tabbe. Den bør rettes opp.
Bakgrunn
Ekteskap inngått under tvang og ekteskap inngått med barn er alvorlige integritetskrenkelser. Også «ekteskap» som ikke er rettslig gyldige, kan oppleves like forpliktende som et formelt inngått ekteskap, og de faktiske mulighetene til å bryte ut av forholdet kan være begrensede. Utenomrettslige «ekteskap» kan altså ha store konsekvenser.
Allerede i 2017 bebudet Regjeringen i sin handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse at den ville utrede om forbudet mot tvangsekteskap burde utvides. Regjeringen foreslo deretter i Prop. 66 L (2019-2020) at utenomrettslige tvangsekteskap skulle regnes som tvangsekteskap etter straffeloven § 253 første ledd:
«Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press tvinger noen
a) til å inngå ekteskap
b) inn i en ekteskapslignende forbindelse. I vurderingen av om det foreligger en ekteskapslignende forbindelse skal det legges vekt på om forbindelsen er varig, oppleves som bindende og etablerer rettigheter og plikter mellom partene av rettslig, religiøs, sosial eller kulturell karakter.»
Som en konsekvens av endringen foreslo departementet at forbudet mot barneekteskap (straffeloven § 262) skulle henvise til § 253 om ekteskapslignende forbindelser.
I samme proposisjon drøftet departementet et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om å presisere i bestemmelsen hva «utilbørlig press» er. Høringsinstansene var delt om spørsmålet. Departementet konkluderte med at psykisk og sosialt press allerede omfattes av straffebudet, og foreslo ikke noen endring.
Uenighet i Stortinget
Justiskomiteen var enig i at tvangsekteskap også skulle omfatte utenrettslige tvangsekteskap (Innst. 41 L (2020-2021) kapittel 4). Derimot delte komiteen seg om hvordan forbudet mot tvangsekteskap skulle lyde. Komiteens flertall (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) ville tilføye «herunder vedvarende psykisk eller sosialt press» foran «tvinger noen» for å presisere dette. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre anså, som proposisjonen, tillegget for å være unødvendig.
I debatten fortsatte diskusjonen, blant annet mellom representanten Jan Bøhler og justisminister Monica Mæland. Det var ingen uenighet om at utilbørlig press om å inngå et tvangsekteskap også var straffbart, men om hva som var den mest hensiktsmessige ordlyden i straffebudet. Det var heller ingen uenighet om at straffeloven § 253 også skulle omfatte uformelle tvangsekteskap.
Reelt var det altså et flertall i komiteen (men mindretall i Stortinget) som ville tilføye en presisering, med et flertall i Stortinget som ville holde seg til Regjeringens forslag i proposisjonen. Man skulle derfor tro at disse to forslagene ville blitt satt opp mot hverandre «i logisk rekkefølge» (Stortingets forretningsorden § 59 annet ledd). Slik ble det ikke.
Voteringen
Ved voteringen ble proposisjonens forslag ikke stilt opp mot innstillingen fra Justiskomiteen, men innstillingen ble stemt ned. Utskriften fra voteringsprotokollen er slik:
«Presidenten: Det voteres over A I § 253 første ledd.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.»
I lovvedtaket ble det dermed ikke gjort noen endring i straffeloven § 253, heller ikke om utenomrettslige ekteskap. Et forslag alle var for, ble felt av en bisetning.
Derimot ble det gjort vedtak om endring av straffeloven § 262 om barneekteskap. Det ble tilføyd et nytt annet punktum i § 262 annet ledd: «På samme måte straffes den som etablerer en ekteskapslignende forbindelse som nevnt i § 253, med noen som er under 16 år.»
Endringen trer i kraft 1. januar 2021. Den er imidlertid et slag i luften: Når straffebudet viser til «en ekteskapslignende forbindelse som nevnt i § 253» har det ingen betydning så lenge § 253 ikke nevner noen ekteskapslignende forbindelse. Heller ikke for barn under 16 år vil endringen gi noe vern – før straffeloven § 253 blir endret.
Hva nå?
Forarbeidene viser tydelig at det er et tverrpolitisk ønske om å utvide straffebudene mot tvangsekteskap og barneekteskap til å gjelde mer uformelle, utenomrettslige ekteskapslignende forhold. Stortinget og Regjeringen bør snarest få vedtatt endringen slik at vernet mot tvangsekteskap og barneekteskap kan gjøres så effektivt som Regjeringen bebudet i handlingsplanen i 2017. Og det bør gjøres snart.
