Høsten 2019 ble Norge i EMDs storkammer felt for krenkelse av EMK artikkel 8, med 13 mot 4 stemmer. Avgjørelsen, normalt omtalt som Strand Lobben-dommen, ble starten på en lang rekke fellelser i saker om tvangsadopsjon og samværsrett. EMD mener norske myndigheter gjennomgående har lagt for lite vekt på foreldrenes rett til å bli gjenforent med barnet etter akutte omsorgsovertakelser.
I tiden etter at Strand Lobben-dommen ble avsagt i Strasbourg, har barnets mor kjørt en prosess for å få omgjort den nå nesten 14 år gamle beslutningen om å frata henne foreldreansvaret.
Barnets eget ønske
Tingrettsdommen som overførte foreldreretten til adoptivforeldrene, er fra vinteren 2012. Spørsmålet er om denne adopsjonsavgjørelsen skal gjenåpnes. Dette sa Ringerike, Asker og Bærum tingrett nei til i juni, og nå har Borgarting lagmannsrett kommet til samme konklusjon.
Kommunen har motsatt seg gjenåpningsbegjæringen, under henvisning til barnets behov for stabilitet. Barnet har aldri hatt noe ordinært familieliv med sin biologiske mor, og kommunen mener det «åpenbart» ikke eksisterer noen reelle fremtidsmuligheter for familiegjenforening.
Lagmannsretten skriver at enhver samværsendring av betydning fordrer en opphevelse av adopsjonsvedtaket, og at det konkrete spørsmålet dermed blir om det er sannsynlighetsovervekt for at retten etter gjenåpning vil komme til et annet resultat enn å stadfeste vedtaket om adopsjon.
«Slik lagmannsretten ser det foreligger det ikke slik sannsynlighetsovervekt i saken her. Etter rettens vurdering er vilkårene for adopsjon klart oppfylt ut fra dagens situasjon. Lagmannsretten er i stor grad enig i tingrettens konkrete vurdering og viser til denne», heter det i avgjørelsen.
Tingretten skrev:
«En gjenåpning vil således skape en usikkerhet for A knyttet til hvor han skal bo videre, og om det skal fastsettes samvær med biologisk familie. En slik usikkerhet vil være en belastning for ham, og ikke til hans beste. Dette gjelder særlig når han selv så tydelig har gitt uttrykk for at han ikke ønsker kontakt med biologisk mor. En beslutning om gjenåpning vil derfor etter rettens vurdering i seg selv være et inngrep i As og adoptivforeldrenes rett til privat- og familieliv. (...)
Etter rettens syn er det liten tvil om at ved en eventuell ny prøving av dommen som er begjært gjenåpnet, vil hensyn til å opprettholde dagens situasjon for A – som også er i samsvar med hans ønske – måtte tillegges avgjørende vekt. Det er derfor usannsynlig at ny behandling vil lede til en endring av betydning. Adopsjonsvedtaket vil ikke bli opphevet og A vil forbli hos sine adoptivforeldre også om saken undergis ny behandling.»
Lagmannsretten føyer til at den ikke er i tvil om at opphevelse av adopsjonsvedtaket vil skape en utrygghet for gutten, som nå er blitt tenåring, som ikke er til det beste for ham.
– Direkte skadelig
Ankende parts prosessfullmektig opplyste etter tingrettsavgjørelsen at de ikke ønsker å kommentere avgjørelsen. Barnets adoptivforeldre har vært representert av advokat Mette Yvonne Larsen. Det er nå gått mer enn ni år siden saken ble klaget inn til EMD.
– Det har vært en langvarig prosess, som selvsagt har vært til stor byrde for biologisk mor, og hun har fått konstatert en krenkelse av retten til familielivet. Men saken har vært en utrolig stor belastning for barnet det gjelder og hans adoptivforeldre – og den har vart fra hans tidlige barneår til han nå er tenåring, uttalte Larsen til Rett24 i juni.
Hun kaller saksbehandlingstiden direkte skadelig for hennes klienter. Saksbehandlingen i EMD alene, tok totalt seks år.
