For å bedre sikkerheten og levetiden til batteripakken i førstegenerasjons Tesla Model S, sendte Tesla i 2019 ut en programvareoppdatering. Denne innebar at ladehastigheten ble redusert med opp mot 30 prosent, litt avhengig av forholdene.
I etterkant har 118 Model S-eiere gått til gruppesøksmål mot Tesla. De mener bilen ble markedsført med ladeegenskaper som ikke viste seg å holde stikk, og vil ha erstattet verditapet på bilen.
Pilotsaker
Da saken kom opp for Oslo tingrett i 2023, ble seks av sakene plukket ut som pilotsaker, mens de resterende 112 ble stanset. I tingretten fikk Tesla fullt medhold, men fire av bileierne valgte å anke. I tillegg meldte Forbrukerrådet seg på som partshjelp. I fjor kom så Borgarting lagmannsrett til stikk motsatt konklusjon.
Tesla anket saken videre til Høyesterett, men denne uken besluttet Høyesteretts ankeutvalg å nekte anken fremmet. Dermed er Borgartings dom rettskraftig, med den konsekvens at Tesla potensielt står overfor mange tusen erstatningssaker.
Tesla-eierne har vært representert av Christian Hagen Tønsberg fra CLP. I tillegg har Forbrukerrådet gått inn som partshjelp. Tønsberg sier at bileierne er glade for at dommen nå er rettskraftig, og at man nå er et stort steg nærmere en løsning også for de 112 sakene som er stanset.
Foreldelse
– Etter vårt syn innebærer premissene i lagmannsrettens dom at alle saksøkerne skal behandles likt, slik at også de 112 eierne som har saker stanset for tingretten har et tilsvarende krav på et prisavslag, sier Tønsberg.
For alle de svært mange eierne av første generasjon Tesla Model S som ikke har vært med på saken, er ikke løsningen like åpenbar. Oppdateringen skjedde for seks år siden, slik at den alminnelige foreldelsesfristen på tre år har løpt ut. Et spørsmål blir om tilleggsfristen på ett år etter foreldelsesloven § 10 kan gjøres gjeldende, hvor vilkåret er at man verken har hatt eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om kravet.
– Lagmannsretten konkluderte med at Tesla holdt tilbake informasjon i forbindelse med at de reduserte ladehastigheten, og deretter ga uriktige opplysninger til eiere som tok kontakt om problemet. Sett i lys av at Tesla ikke ga redelige svar til eierne og i stedet forsøkte å bortforklare begrensningen, kan nok mange forbrukere argumentere for at de ikke hadde mulighet til å få nødvendig kunnskap om kravet før lagmannsrettens dom ble kjent. Dette er imidlertid ikke en aktuell problemstilling for våre klienter, og vi har ikke vurdert noen slike saker. Jeg kan derfor ikke uttale meg om i hvilken grad andre eiere har kravene mot Tesla i behold, sier Tønsberg.
Millionbeløp
I lagmannsrettens nå rettskraftige dom, ble det lagt vekt på at ladehastigheten ved superlading, som var gratis gjennom bilens levetid, ble markedsført som en av de sentrale egenskapene ved bilen, i tillegg til blant annet lang rekkevidde.
«Dette var egenskaper som gjorde bilen egnet for langturer på tilsvarende måte som fossildrevne biler, og som skilte Tesla Model S fra andre elbiler på markedet i den aktuelle perioden», het det i dommen.
Lagmannsretten kom etter dette til at den reduserte ladetiden representerte en mangel, og at prisavslaget skal settes til 50.000 kroner per bil. De 112 stansede sakene utgjør dermed en potensiell utgift på 5,6 millioner kroner for Tesla. I tillegg ble det solgt kanskje så mye som 10.000 slike biler i den aktuelle perioden, som er fra 2013 til 2015.
Tesla har i anken til Høyesterett vært representert av Jørgen Vangsnes fra Wikborg Rein. Han opplyser at Tesla foreløpig ikke har noen kommentar til saken.
.jpg.jpeg?quality=85)
