Bulut må, som i tingretten, tåle kritikk for både organisering og opptreden. Men Borgarting lagmannsrett mener likevel Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har lagt terskelen for å få bevillingen tilbake, for høyt.
Tvisten om Serkan Buluts bevilling har vært opp og ned i rettsvesenet mer eller mindre kontinuerlig i fem år. Etter først å ha vært innom Høyesterett, kom Borgarting lagmannsrett i 2019 til at tilbakekallet av bevillingen var gyldig. Grunnlaget var organisatoriske og regnskapsmessige innvendinger.
Saken som nå er blitt behandlet, gjelder vedtak fattet etter dette, om ikke å gi bevillingen tilbake.
Les fra 2019: Kjemper mot bevillingsnekt - vant i Høyesterett
Nødvendig tillit
Tilsynsrådet mener Buluts virksomhet, Rettshjelp Bulut & Co AS, har vært organisert på en slik måte at den har drevet en systematisk omgåelse av regelverket om fri rettshjelp.
Dette er lagmannsretten ikke enig, og skriver:
«Serkan Bulut har i tiden etter tilbakekallet skapt en del usikkerhet om han innrettet rettshjelpvirksomheten, som han var daglig leder for, slik at en betydelig del av det juridiske arbeidet i realiteten ble satt ut til ham, selv om han verken var advokat eller rettshjelper. Som det fremgår i punkt b ovenfor har lagmannsretten et delt syn på kritikkverdigheten av dette. Intern bistand var imidlertid ikke ulovlig etter rettshjelploven eller stykkprisordningen, og Bulut Rettshjelp & Co innordnet dessuten sin virksomhet etter brevet fra Statens sivilforvaltning 13. desember 2019.
Hva gjelder den etterfølgende adferd, finner lagmannsretten at Serkan Bulut opptrådte kritikkverdig, men at dette ikke kan tillegges avgjørende vekt alene.
Lagmannsretten har etter en helhetsvurdering kommet til at Serkan Bulut på vedtakstidspunktet hadde gjenvunnet «den tillit som er nødvendig i yrket», og at vilkårene for ny utstedelse av advokatbevilling følgelig var oppfylt. Det er lagt avgjørende vekt på at terskelen for tilbakekall skal være høy, og at et tilbakekall som følge av manglende tillit er inngripende. De kritikkverdige forhold er derfor ikke tillagt bestemmende vekt, sett på bakgrunn av inngrepets styrke.»
Lagmannsretten er altså, som tingretten, uenig med Tilsynsrådet i at alt arbeid i stykkprissaker må utføres av advokat eller rettshjelper.
De kritikkverdige forholdene retten refererer seg til, handler blant annet om Buluts hemmelig lydopptak av samtaler med Tilsynsrådet og av rettsforhandlinger, og om rasismeanklager.
Får ikke erstatning
På ett punkt vinner likevel Tilsynsrådet frem anken over tingrettens avgjørelse. Lagmannsretten mener nemlig at Tilsynsrådets rettsanvendelse var forsvarlig, til tross for at den ledet til et ugyldig vedtak:
«Tilsynsmyndighetene må, slik staten har anført, ha et visst spillerom for feilvurdering ved et rettsanvendelsesskjønn, jf. blant annet HR-2019-2396-A avsnitt 68 og 71. Det må også vektlegges at en rekke instanser har bygget på samme forståelse. Samlet sett mener lagmannsretten at Tilsynsrådets rettsanvendelse har vært forsvarlig.
Lagmannsrettens konklusjon er at det ikke foreligger erstatningsgrunnlag, verken på objektivt eller subjektivt grunnlag.»
– Dommen er akkurat kommet, og jeg har foreløpig bare skummet premissene. Jeg registrerer at lagmannsretten mener, som også tingretten mente, at Tilsynsrådet har lagt til grunn feil juss og at vedtaket er ugyldig. Vi skal nå lese dommen grundig, og vurdere videre oppfølging, sier Buluts prosessfullmektig i saken, Toralf Wågheim.
Hele dommen kan du laste ned her.
.jpg.jpeg?quality=85)
