Rett24 har omtale av en arbeidsgruppe som har lansert forslag til flere slike tiltak for å gjøre det rimeligere å bruke domstolene. Tiltakene fremstår som vel begrunnet, og vil antakelig – om de faktisk blir gjennomført – ha positive konsekvenser. Jeg kunne ha understreket «om de faktisk blir gjennomført».

Det er dommerne som vil være førstelinje i kampen mot unødig tidsbruk og dermed mot økte omkostninger. Et særskilt spørsmål i denne kampen gjelder dommernes vilje og evne til å snu en negativ utvikling, som dessverre er langt eldre enn det arbeidsgruppen synes å mene.

Prosesskrivene

Mitt innlegg her gjelder primært ett problem: De altfor omfattende prosesskrivene, men noen synspunkter vil kunne ha mer generell gyldighet også i håndhevelsen av de retningslinjer og maler som arbeidsgruppen foreslår.

Tvisteloven 2005 var en gyllen anledning til å stramme inn. På ett punkt ble den etter mitt syn ikke streng nok. Dommere må kunne avvise (sende tilbake) ethvert prosesskriv som ikke er i overensstemmelse med tvistelovens regler og forutsetninger. Selv om slik avvisning allerede skulle være hjemlet i tvisteloven, vil det antakelig tjene målet at avvisning får klar lovhjemmel, eventuelt får en fremskutt plass i forarbeider til de lovendringer som nå antydes. En konsekvent praksis med slik avvisning vil antakelig raskt føre til at advokatene tilpasser seg.

Dommer-mot

Praksisen krever dommere som har mot for eksempel til å avvise prosesskriv som er for lange, typisk der saken «føres og prosederes» under saksforberedelsen, det vil si med fullstendig gjennomgåelse av både relevant og irrelevant faktum og jus.

Det er lenge side jeg gikk på «startkurs» for dommere. Hvis disse introduksjonskursene fortsatt mangler opplæring i og utvikling av dommerautoritet (kall det gjerne dommer-mot), bør det skje en endring i forbindelse med innføring av tiltakene som arbeidsgruppen foreslår.