I desember 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent etter å ha sonet 21 år i fengsel for drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble drept i Baneheia i Kristiansand, 19. mai 2000.
Jan Helge Andersen ble i sin tid dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og medvirkning til voldtekt på Sløgedal Paulsen. Han ble frikjent for medvirkning til drap på Paulsen. 15. juni i fjor ble det kjent at saken mot Andersen skulle gjenåpnes.
Ny tiltale
Fredag besluttet Riksadvokaten at det skal reises ny tiltale mot Andersen, for å ha drept Paulsen. Av påtegningene i saken fremkommer det at Oslo statsadvokater også ønsket å tiltale Andersen for uriktige forklaringer om Viggo Kristiansens rolle i saken. De uriktige forklaringene fra etterforskningen i 2000 er foreldet, men anklagene ble gjentatt under gjenåpningen i 2022, og dette forholdet er ikke foreldet. Statsadvokatene skrev: «Påstanden om at Kristiansen deltok i Baneheia-forholdene, ble opprettholdt i avhør i mars og juni 2022. Anklagen var uriktig, da var Andersen alene om de straffbare handlingene.»
Riksadvokaten følger imidlertid ikke opp denne innstillingen, ettersom han mener det ikke kan bevises utenfor enhver rimelig tvil om forsettskravet er oppfylt.
Ikke dolus
Riksadvokaten skriver:
«Ved forsettsvurderingen må det i dette tilfellet ses hen til at det er tale om gjentakelse av en tidligere fremsatt anklage, etter at saken mot Viggo Kristiansen var gjenåpnet. På dette tidspunktet var situasjonen at Gjenopptakelseskommisjonens flertall ikke bare hadde funnet grunnlag for gjenåpning av Kristiansens sak. Flertallet hadde også tilkjennegitt at både DNA-beviset og Andersens forklaring hadde fått «klart svekket bevisverdi» og dessuten at det samlet sett forelå «atskillig tvil» ved holdbarheten av Andersens forklaring. Utsiktene til ny fellelse av Kristiansen på grunnlag av en gjentakelse av samme anklage, må i lys av dette etter riksadvokatens vurdering sies å ha vært små. I tillegg kommer det inn som et moment ved forsettsvurderingen at en endret forklaring fra Andersens side på det aktuelle stadiet i realiteten ville kunnet medføre selvinkriminering og at siktemålet med å opprettholde forklaringen først og fremst kan ha vært å unngå dette.
Etter omstendighetene er det etter riksadvokatens vurdering ikke grunnlag for å konstatere sannsynlighetsforsett, og det synes også tvilsomt hvorvidt hensiktsforsett vil kunne bevises utover enhver rimelig tvil. Positiv innvilgelse (dolus eventualis) kan gi grunnlag for forsøksstraff, men det må i så fall foreligge sikre holdepunkter for at følgen rent faktisk både er vurdert og akseptert, hvilket etter riksadvokatens syn ikke er tilfellet her, gitt de særlige omstendigheter som foreligger.»
Håper på svar
– Vi tar Riksadvokatens beslutning til etterretning. Jeg konstaterer at Andersen ikke er tiltalt for uriktig anklage, men jeg har ingen ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt, sier forsvarer Holden til NRK.
– Jeg har orientert foreldrene om avgjørelsen. De er jo fornøyde med at det blir en ny rettssak. De håper at de kan få svar endelige svar på hva som skjedde i Baneheia og hvordan døtrene deres ble drept, sier bistandsadvokat Audun Beckstrøm til NTB. Han representerer de etterlatte sammen med advokat Håkon Brækhus.