I fjor ble Advokatfirmaet Danielsen hyret inn av en arbeidstaker som lå i tvist med Haugesund kommune. Advokaten på saken var en fullmektig under Per Danielsen, men arbeidstakeren var misfornøyd, og byttet forut for hovedforhandlingen til en annen prosessfullmektig.

Deretter oppstod strid om størrelsen på regningen fra Advokatfirmaet Danielsen, som etter avsluttet oppdrag leverte et krav på 128.000 kroner.

Klienten valgte å betale pengene, og klage beløpet inn for Disiplinærnemnda. 

– Presset til tvist 

Danielsen informerte deretter at han ville fremme saken for domstolene, for å få dom på at salærkravet var rimelig. Dermed stoppet behandlingen i nemnda, ettersom det i advokatforskriftens § 5-3 heter at Disiplinærnemnden ikke kan behandle krav som er brakt inn for domstol.

Men klageren ga seg ikke av den grunn, og gjennomførte saken i tingretten. Og da avgjørelsen kom i november, leverte retten en knallhard dom over Danielsens atferd:

«Danielsen har benyttet en rettslig mulighet til å reise sak for retten, som blokkerer en privat parts rett til omkostningsfritt å prøve salærkrav for en uavhengig nemnd. På denne måten blir den private, som oftest økonomisk dårligst rustede, parten presset ut i en tvist som innebærer betydelig risiko for omkostningsansvar.

Danielsen har henvist til sin universelle rett til å få prøvd sin sak for de uavhengige domstolene. Retten oppfatter disse anførslene som rene fraser. Fra Danielsens stevningen siteres følgende: "Det tilbys på nytt at saken kan løses ved at saksøkte trekker sin klagesak og dermed frafaller sine innsigelser mot det som allerede er betalt. I slikt tilfelle kan saksøker være villig til å frafalle sitt krav på dekning av sakskostnader."

Sitatet avskjærer enhver tvil om at Danielsen bevisst har benyttet adgangen til å reise rettstvist for å forsøke å skremme motparten med saksomkostningsansvar og samtidig hindre ham i en nøytral, omkostningsfri, overprøving av Danielsens salærkrav.»

Tingretten påla Danielsen å tilbakebetale 64.000 kroner. Saken er anket, og den aktuelle klientens nye prosessfullmektig, Jan Henrik Høines, opplyser at dom er ventet fra Gulating innen kort tid.

Til nemnda likevel

Men selv om advokatforskriften forhindrer Disiplinærnemnda fra å behandle det salærkravet det strides om i domstolene, har nemnda nå likevel behandlet en annen side ved saken: Nemnda er i stedet kommet til Danielsens adferd i seg selv er et brudd på god advokatskikk. Nemnda skriver:

«For nemnden fremstår det derfor som lite tvilsomt at advokaten kun anlegger salærsak for domstolene for å unndra seg en behandling av salæret hos disiplinærmyndighetene. En slik omgåelse av regelverket er etter nemndens mening egnet til å skade advokatstandens og -yrkets anseelse.»

Nemnda konkluderer med at Danielsen, ved fullmektigen, har brutt reglene for god advokatskikk punkt 1.3.

Danielsen: – Usaklig

Per Danielsen mener disiplinærnemnda ukritisk har sluttet seg til det han kaller en slengbemerkning fra dommeren i Haugaland.

– Jeg ser meget alvorlig på disiplinærmyndighetens kritikkverdige opptreden. Da vi sendte prosessvarsel til klienten, skapte disiplinærmyndigheten falske forestillinger hos klienten ved å gi galt råd til ham om at han ved å betale alt skyldig salær, kunne opprettholde klagesak og kreve pengene tilbake, samtidig som vår sak for domstolen ville bli avvist. Dette kunstgrepet falt imidlertid til jorden: Tingretten opptrådte korrekt og fremmet saken, i egen kjennelse. Men samtidig kom tingrettsdommeren med en unødvendig slengbemerkning til meg, som klagenemnden begjærlig og uprøvet har sluttet seg til, i en form for gjengjeldelse fordi planen deres om å hindre domstolsbehandling mislyktes. Slengbemerkningen er usaklig og uten faktisk grunnlag, skriver Danielsen til Rett24 i et skriftlig tilsvar.

Han mener disiplinærmyndigheten forsøker å tilrive seg makt de ikke har, og som domstolene etter hans syn ikke anerkjenner, i strid med lovgivningen.

– Alle advokater har nemlig rettskrav på å kunne gå til domstolene for å få inndrevet salærkrav, på samme måte som alle andre næringsdrivende i Norge har det. Retten til domstolsprøving er beskyttet i egen bestemmelse i Advokatforskriften, som bestemmer at når «samme spørsmål» står til behandling for domstol og disiplinærmyndighet, så plikter nemnden avvise saken. Står salærtvistesaken for en domstol, blir avvisning den automatiske følge. Det betyr selvsagt ikke at hverken jeg eller min fullmektig har hatt som motiv eller hensikt å unngå klagebehandling, skriver Danielsen.

– Har alltid vunnet

Han fremholder at deres motiv alltid har vært å sikre best mulig behandling, noe han mener bare kan oppnås hos domstolene.

– I alle andre saker jeg kan huske i farten har vi da også vunnet salærtvister for domstolene med folk som har nektet betale våre salærer. Selv om disiplinærnemndens medlemmer er meget kompetente, er nemnden som organ ikke utstyrt med samme muligheter til å treffe riktige avgjørelser. Nemndens medlemmer har naturlig nok hverken tid eller ressurser til å saksbehandle tilstrekkelig ordentlig, og bruker rundt en time hver på en hel sak med til dels komplisert faktum. Nemnden må «synse». I domstolene benyttes derimot muntlighetsprinsippet, med mulighet for å avgi forklaringer, eksaminere partene, føre vitner, sikre forsvarlig behandling og om nødvendig anke.

Danielsen opplyser at dommen er påanket, og skriver at det etter hans syn er påfallende at nemnden ikke avventer resultatet i lagmannsretten.

– Jeg kan nemlig bevise hva jeg påstår, skriver Danielsen.

Vil endre reglene

Advokatforeningen er ikke begeistret for den regelen tingretten mener Advokatfirmaet Danielsen har utnyttet, og ønsker en endring.

– Det er et problem at advokater kan fremme søksmål og stoppe behandlingen i nemnda, og vi har tidligere gjort Justisdepartementet oppmerksomme på dette. Vi vet at endel advokater utnytter denne ordningen, og det er vi veldig kritiske til. Det er svært uheldig for hele disiplinærordningen, sier generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith.

– Hvor ofte skjer dette?

– Det skjer med jevne mellomrom, men vi vet ikke nok om dette, for ofte blir jo bare saken trukket uten at vi får vite årsaken. Dette har vært en problemstilling i mange år.

– Hvordan burde regelen vært?

– Salærsakene burde behandles der de kommer først. Hele poenget med disipplinærordningen er jo at det skal være en enkel måte å klage på. Dette er en ordningen som finansieres av advokatene, men hvis advokatene tar sakene for retten, så er det mange som ikke orker prosessen, og heller trekker klagen, sier Smith.

Les dommen fra Haugaland her