Tingretten sier nei til fradrag for koronaisolasjon under soningen

– Vi mener det er urettferdig at de som sitter i varetekt skal få fradrag, mens de som soner ikke skal få det, sier Bendik Falch-Koslung.

Som leder av Advokatforeningens isolasjonsgruppe prosederte han like før jul en prinsippsak knyttet til panademirestriksjonene i fengsel. Sommeren 2021 fikk nemlig kriminalomsorgen hjemmel til å sette innsatte i isolasjon, typisk dersom de måtte i karantene på grunn av nærkontakt med en smittet.

I høringen påpekte Advokatforeningen at det i så fall måtte gis fradrag, på lik linje med ordinær isolasjon i varetekt. Dette fikk bare delvis gehør av regjeringen. I den endelige loven ble det tatt inn en bestemmelse om at koronaisolasjon under varetekt skulle gi fradrag. Koronaisolasjon under selve soningen, derimot, skulle ikke gi fratrekk.

Ble isolert etter drosjetur

Departementet begrunnet dette med at varetektsinnsatte var en særlig sårbar gruppe, og at isolasjon derfor rammet disse spesielt hardt. Innsatte som soner, derimot, kjenner «i hvert fall den ytre tidsrammen for straffegjennomføringen. For denne gruppen venter det dermed heller ikke en fremtidig straffeutmåling».

Spørsmålet Oslo tingrett nå har behandlet, er om en slik forskjellsbehandling er i strid med diskrimineringsvernet i EMK artikkel 14. Bakgrunnen er en innsatt som i juni 2020 ble dømt til fengsel i to år og tre måneder.

Under soningen ved Halden fengsel, havnet han våren 2021 i én uke isolasjon. Årsaken var at han hadde kjørt taxi med en sjåfør som senere fikk påvist covid-19. Dette ville gitt fire dager ekstra fradrag i soningstiden, dersom det var skjedd under varetekt. Ettersom isolasjonen i dette tilfellet skjedde under soning, fikk han avslag på søknad om fradrag.

Staten anførte at det var saklig grunn til å forskjellsbehandle de som soner og de som sitter i varetekt.

Tilbakeholden med å overprøve

Tingrettsdommer Sveinung Aas peker i dommen på at vurderingen av hvordan innsatte skal få straffefradrag i en slik situasjon vil bero på politiske avveininger «retten må være tilbakeholden med å overprøve.» Og videre:

«Retten er ikke i tvil om forskjellsbehandlingen er forholdsmessig. Isolasjonen som danner grunnlaget for problemstillingen er i seg selv konvensjonsmessig, slik at verken soningsinnsatte eller varetektsfengslede har krav på noe kompensasjon i medhold av EMK artikkel 8. Forskjellsbehandlingen består dermed av en positiv særbehandling av en sårbar gruppe. Varetektsfradraget vil heller ikke direkte avhjelpe de negative virkningene med isolasjonen, men i høyden virke som et «plaster på såret» ved at de siktede får vite at den endelige straffen blir kortere. Staten går dermed ikke ut over hva som er forholdsmessig ved å gi en slik form for særbehandling til varetektsinnsatte.»

– En særlig sårbar gruppe

Staten var i saken representert av David Magnus Myr fra Regjeringsadvokaten.

– Tingretten mener at varetektsfengslede er en særlig sårbar gruppe. Den kom derfor til at det ikke er i strid med EMK å gi dem, og ikke domfelte, en viss positiv særbehandling, i form av et fradrag i straffen dersom de må isoleres av smittevernhensyn. Staten mener tingrettens dom er godt begrunnet og riktig, sier Myr.

Bendik Falch-Koslung fra Advokatforeningens isolasjonsgruppe sier han fikk dommen oversendt tirsdag, og at de derfor ennå ikke har tatt stilling til ankespørsmålet.

Isolasjonsgruppens formål er å prøve lovligheten av isolasjon for retten, etter søknad fra innsatte.

– Om vi tenker at en sak har prinsipiell interesse, så kan velge å gå videre med den, sier Falch-Koslung. I tillegg til ham, består gruppen av Frode Sulland, Nora Hallén, Thomas Horn og Bjørn Winquist.