– Nå hører vi at det bør være mellom 10 og 15 dømmende årsverk i en domstol, sa sorenskriver Elisabeth Wiik.

Anledningen var et seminar om organiseringen av domstolene, som ble arrangert av Senterpartiets justisfraksjon på Stortinget tirsdag.

Wiik leder Søre Sunnmøre tingrett i Volda, en domstol med 3 dømmende årsverk. Under møtet kritiserte Wiik at ingen av medlemmene i Domstolkommisjonen jobber i, eller bor i, en domstolkrets som står i fare for å bli lagt ned. Men hvor kommer anbefalingen om 10 til 15 dømmende årsverk fra? Rett24 har flere ganger tidligere forsøkt å finne ut hva som vil bli kommisjonens målsetning med hensyn til anbefalt størrelse, uten å få svar. 

– Det tallet er basert på rykter fra folk som har vært med på regionale møter, eller har vært i kontakt med prosessen. Jeg vet ikke om det stemmer. Men jeg har brukt tallet mange ganger nå, og er ikke blitt korrigert foreløpig, sier Wiik til Rett24.

Holder tett

I salen satt både kommisjonsleder Yngve Svendsen og DA-direktør Sven Marius Urke. Ingen av dem vil kommentere anslaget.

– Stemmer det at dere vil anbefale minimum ti årsverk per domstol?

– Vi har ikke gått ut med noe slikt tall, sier Svendsen.

Om man blar i DAs gamle styreprotokoller, ser man imidlertid at tallet 10 er ikke er langt fra det som ble konklusjonen sist domstolstrukturen i Norge ble drøftet. Det skjedde da Domstoladministrasjonen i 2010 evaluerte konsekvensene av 2001-reformen, der antall tingretter ble redusert fra 92 til 66. I den nå 9 år gamle evalueringen konkluderes det med at anbefalt minimumsstørrelse bør heves fra 4 til 8-10 dømmende årsverk.

Siden 2001-reformen er ytterligere tingretter blitt sammenslått, slik at totalen i dag er 60 tingretter. Det viser en oversikt Rett24 har fått fra Domstoladministrasjonen. Av disse har 

  • 40 tingretter færre enn 8 dømmende årsverk
  • 25 tingretter færre enn 4 dømmende årsverk
  • 11 tingretter to eller kun ett dømmende årsverk 

Om man inkluderer jordskifteretter, ankedomstoler og særordningene for Finnmark, er det i dag 102 domstoler i Norge. 51 av disse, altså nøyaktig halvparten av landets domstoler, har færre enn 4 dømmende årsverk.

Frykter slagmark

Domstolsdirektør Urke sier at evalueringen fra 2010 er oversendt til kommisjonen.

– Har DA endret syn på minstemålet siden den gang?

– Nei, men samtidig er det på det rene at det noen steder, blant annet på grunn av reisetiden, ikke er mulig å ha så store enheter. Vi må bare unngå at denne prosessen blir mer distriktspolitikk enn domstolpolitikk. Først kommer de faglige rådene, så blir det vel en høring og deretter kommer den politiske prosessen. Jeg er opptatt av at domstolene er samfunnets lim, og avhengig av tillit for å fungere. Det gjelder uansett struktur. Da må vi ikke gjøre domstolpolitikken om til en distriktspolitisk slagmark. Vi må heller søke gode og fremtidsrettede kompromisser i krysningspunktet mellom fag og politikk, sier Urke.

Han mener vinden er i ferd med å snu litt når det gjelder den lokale villigheten til å gjøre endringer.

– Vi har fått til en sammenslåing i Vestfold etter ansattes eget ønske. Vi ser at det samme er i ferd med å skje i Østfold, og jeg tror folk ser at det i dag stilles andre krav til domstolene enn tidligere. Men av og til lurer jeg på hvorfor politikerne ikke er mer interessert i de viktige temaene, som for eksempel sikkerhet, digitalisering, ressurstilgangen og domstolenes uavhengighet. Det mangler bevilgninger til bygningsmassen, det mangler penger til lyd og bildeopptak, og vi har sikkerhetskontroll kun i to domstoler. Det er mange viktige spørsmål som ikke får den oppmerksomhet de fortjener, fordi struktur engasjerer politikere på en helt annen måte, sier Urke.

Mer komplisert

Under seminaret på Stortinget tirsdag, talte blant andre sorenskriver Elisabeth Wiik på vegne av smådomstolene. Hun mener det ikke er dekning for å si at større domstoler vil gi bedre saksbehandlingstid.

– Når Borgarting ikke klarer å opprettholde saksbehandlingstiden, da får de flere ansatte og flere utredere. Men når mindre domstoler ikke klarer det – da er de ineffektive. Er det gitt at vi klarer å opprettholde den høye tilliten domstolene har, dersom vi fjerner domstolene fra der folk bor? spurte Wiik forsamlingen.

Førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett, Monica Nylund, sa i sitt innlegg at den dømmende virksomheten, etter hennes syn, er blitt mer komplisert over de siste tiårene.

– Rettskildebildet er blitt mer internasjonalt og mer komplisert. Du ser det i entreprisesaker, innen barnevern, ved skjønn, du har mer avanserte etterforskningsmetoder i straffesakene, det er en økning i antall språk, og det stilles strengere krav til kvaliteten på tolketjenesten. Det stilles også langt høyere krav til digital kompetanse, sa Nylund.

Hun trakk også frem at man i mindre grad enn før tolererer at alle kjenner hverandre fra før, fordi forholdene er så små.

Kommisjonsleder Yngve Svendsen sa under seminaret at kommisjonen har som mål å levere strukturutredningen den 1. oktober.