I september avdekket VG at advokat Marianne Klausen, som da ledet Felles klagenemnd, var blitt oppnevnt til tre perioder selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. Nemnda håndterer klager fra studenter, blant annet i saker der de er anklaget for å ha jukset.
– Dette er et pågående lovbrudd som må ryddes opp i, sa jussprofessor Anneken Sperr ved Universitetet i Bergen til VG, og krevde at Kunnskapsdepartementet fjernet Klausen som leder. Slik gikk det også: Kunnskapsminister Sandra Borch kom kort tid senere til at Klausen skulle byttes ut.
To saker for retten
– Jeg understreker at Klausen ikke har noe ansvar for de vurderingene som departementet har gjort. Da hun ble gjenoppnevnt som leder av Felles klagenemnd i april 2022, spurte Klausen departementet om det var i tråd med reglene for oppnevning til nemnda. Det bekreftet KD at det var, sa Borch i en pressemelding.
Mens alt dette pågikk, var det ikke mindre enn to hovedforhandlinger i første instans knyttet nettopp til gyldigheten av et fuskevedtak fra klagenemnda. Begge sakene gjelder studenter som er utvist som følge av juks på eksamen.
Ikke betydning
Fredag kom dom i begge to, tilfeldigvis på samme dag. «Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er at spørsmålet om saksbehandlingsfeil ved oppnevnelsen av Klausen har kommet opp etter at hovedforhandlingen var avsluttet», skriver Oslo tingrett.
Begge domstolene konkluderer likt: Klausens ulovlige oppnevning medfører ikke ugyldighet for nemndas fuskevedtak. Begrunnelsen er at det er «grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold», etter forvaltningsloven § 41.
Oslo tingrett skriver at feilen ved Klausens oppnevning ikke kan vurderes på samme måte som om man for eksempel har en ulovlig oppnevnt dommer. Dette begrunner retten med særlig tre elementer:
- For det første er det oppstilt krav til en bestemt sammensetning ved domstolsbehandling, mens det for Felles klagenemnd kun er et minstekrav for vedtaksførhet. Det må ikke være fem medlemmer til stede for at nemnda skal være vedtaksdyktig.
- For det andre er det i tvisteloven gitt en uttrykkelig regulering om at feil ved sammensetning uten videre skal gis virkning. Noen slik bestemmelse finnes ikke i forvaltningsloven.
- For det tredje mener retten at det etter rettspraksis ikke uten videre kan trekkes analogier fra domstolsbehandlingen til forvaltningsbehandling på dette området.
– Jeg leser vurderingene med interesse
Sør- Rogaland tingrett er helt enig, og skriver videre:
«For det første påpeker retten, som allerede nevnt, at det ikke er noen holdepunkter for at den uriktige oppnevningen har hatt noen betydning for Klausens objektivitet eller faglige integritet. Det er ingenting som tilsier at hun har lagt vekt på utenforliggende hensyn eller for øvrig har påvirket de øvrige nemndsmedlemmene på en utilbørlig måte.
For det andre står det sentralt for retten at alle sider av nemndas vedtak kan overprøves av domstolene. Det er snakk om rent rettslige vurderinger uten innslag av forvaltningsskjønn. Retten har gjort en selvstendig vurdering av samtlige vilkår for utestenging og selve reaksjonsfastsettelsen. Alle sider av nemndas resultat – herunder den konkrete reaksjonen – fremstår etter rettens mening som klart. I lys av dette er det vanskelig å tenke seg at nemndas vurderinger og konklusjon ville ha blitt annerledes om Klausen ikke deltok.
Konklusjonen er dermed at det ikke er grunn til å regne med at feiloppnevningen og Klausens deltakelse kan ha virket inn på vedtakets innhold, jf. prinsippet i forvaltningsloven § 41».
Marianne Klausen, som altså ikke lenger leder nemnda, er til daglig partner i Føyen. I tillegg sitter hun i Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.
– Jeg leser vurderingene Oslo tingrett og Sør-Rogaland tingrett gjør av spørsmålet om gyldighet med interesse, skriver Klausen i en melding til Rett24.
– Felles klagenemnd gjorde en grundig vurdering av sakene, og kom frem til at vilkårene for å utestenge studentene for fusk var oppfylt. Det er viktig for studentenes rettssikkerhet at de har anledning til å prøve sine saker for domstolen. Jeg merker meg i disse to tilfellene at Oslo tingrett og Sør-Rogaland tingrett er kommet til samme konklusjon som nemnda, uttaler Klausen.
Slipper regningen
Til tross for at begge studentene taper fullstendig, tilkjennes ingen sakskostnader. Dette fordi studentene, etter en spesialbestemmelse i universitets- og høyskoleloven, har krav på å få dekket kostnadene av lærestedet – om enn bare etter den offentlige rettshjelpsatsen.
«I saker som gjelder overprøving av bortvisning, utestenging eller skikkethetsvurdering, dekker institusjonen alle omkostninger ved søksmål for tingretten, herunder saksøkers advokatkostnader, jf. uhl. § 4-11 andre ledd. Retten går derfor ikke nærmere inn på dette», heter det i avgjørelsen fra Sør-Rogaland tingrett.
Begge de to studentene som har fått sakene sine behandlet i tingretten har vært representert av advokat Snorre Kristiansen. Han har på henvendelse fra Rett24 ikke villet kommentere avgjørelsene.
