BERGEN: Etter tiår med diskusjoner og venting har omsider startskuddet gått for ombyggingen av de ærverdige rettslokalene i Bergen sentrum. Det verneverdige tinghuset ble tegnet av bergensarkitekten Egill Reimers i 1928, og åpnet dørene høsten 1933.
Nå har Hordaland tingrett flyttet inn i midlertidige lokaler i C. Sundts gate ved Vågen. Der skal den bli i minst tre år, mens Statsbygg endevender det monumentale bygget ved Tårnplassen. De tre meter høye statuene ved inngangspartiet, som representerer kardinaldydene klokskap, rettferdighet, måtehold og styrke, er pakket inn i beskyttende treverk.
– Det var vel rundt årtusenskiftet fant man at enten så måtte man bygge helt nytt tinghus, eller så måtte lagmannsretten flytte ut. Den akutte løsningen ble at Gulating fikk nye lokaler, men at det har vært behov for å gjøre noe mer grunnleggende har vært klart i mer enn 20 år, forteller sorenskriver Håkon Rastum.
Ny storsal
Inne i bygget finner man fortsatt de originale skiltene som viser brukerne til «Gulating lagmannsrett», «lagretterommet», og så videre. Rastum forteller at det har vært omfattende dialog med Riksantikvaren om hvordan man best skal ta vare på både historikken og arkitekturen.
Sist lokalene ble pusset opp var på 80-tallet, men siden årtusenskiftet har behovet økt mer og mer, sier Rastum.
– Det går mye på den tekniske standarden. Ventilasjonsanlegget er under enhver kritikk. Det har vært ekstremt dårlig luft i salene. Det første advokatene kommenterer nå som vi er i midlertidige lokaler, er at de har fått luft igjen.
Særlig mye luft vil det bli i den helt nye rettssalen som skal bygges midt i bygget, helt øverst. Bygget er formet som et kvartal, og inne i midten er det i dag et glasstak over fellesområdet på bakkeplan. Dette taket strekker seg opp til omtrent fjerde (tredje) etasje i det (med loftet er det sju etasjer)seks etasjer høye huset. Tomrommet over dette gir dagslys inn til kontorene som vender innover.
Når bygget står ferdig vil taket i midten være hevet helt opp til resten av bygget. De to øverste etasjene skal romme den nye storsalen.
– Det er blitt flere aktører i sakene opp gjennom årene, med bistandsadvokater, flere aktorer og flere forsvarere. Rettssalene har vært for små, så i tillegg til den dårlige luften, har det vært veldig trangt i rettssalene, sier Rastum.
Passerer milliarden
For å få til dette må det gjøres grunnleggende grep med bærende konstruksjoner, og med vernede elementer på alle kanter er dette ingen billig oppgave. Bare det å få gjort inngangsparti anvendelig for rullestolbrukere har vært en omfattende prosess med Riksantikvaren og øvrige vernemyndigheter. Budsjettet for prosjektet ligger godt over en milliard kroner.
– I tillegg har vi sikkerhetselementet. Der var det behov for store grep, blant annet for å få en bedre inndeling i indre og ytre sone. Politiets inngang er dessuten tilpasset for kjøretøyer fra 20-tallet, og de var langt smalere enn dagens biler, sier Rastum.
Som en konsekvens av dette må politiet i dag følge siktede fra bilen ute på gaten, og inn i bygget. Etter ombyggingen vil det være en egen innkjørsel i bygget tilpasset moderne politibiler.
– Veldig mange av møblene er også fredet. Disse blir nå restaurert av spesialister, så vi gleder oss til å se dem når bygget åpner igjen, forhåpentlig rundt sommeren 2027, sier Rastum.
Tinghusbygget er bygget i en blanding av stilarter. Hoveddelen er inspirert av italiensk renessanse, med atriet i midten. Inngangspartiet, med de iøyenfallende statuene og spisse buene, har gotisk preg.
.jpg.jpeg?quality=85)
