Den tiltalte fiskeren erkjente at det var det nordnorske begrepet "haill" han snakket om, da han ba inspektørene om å hoppe om bord på fartøyet. I det ligger en oppfordring om at inspektørene skulle ha seksuell omgang med mannskapet, slik at de kunne få litt bedre fangster. Inspektørene forsto også uttalelsen slik.

For dette ble fiskeren dømt til å betale er et forelegg på 12.000 kroner for forulemping av offentlig tjenestemann. Fiskeren anket til Høyesterett, og anførte at bestemmelsen, i lys av ytringsfriheten, gir romslige rammer for smakløse ytringer.

Annonse

Advokat kreditt og transaksjoner (2-årig vikariat)

Nedverdigende

Høyesterett er enig i at lokal sjargong skal tas i betraktning, og at utsagnene må vurderes i lys av retten til ytringsfrihet, mener mener likevel uttalelsen er over grensen, og skriver:

«Inspektørene var der som representanter for Fiskeridirektoratet og med myndighet til å beordre potensielt upopulære tiltak av ulik art. I en slik sammenheng er det utvilsomt behov for det vern straffeloven § 156 andre ledd er ment å gi. Utfordringene som fiskeriinspektører kan stå overfor, gjør at det er viktig å trygge arbeidshverdagen deres og slå ned på nedverdigende og ydmykende opptreden som er egnet til å undergrave den autoritet de er avhengige av.

Jeg er på denne bakgrunn enig med lagmannsretten i at A ved utilbørlig atferd har forulempet offentlige tjenestepersoner under utføringen av tjenesten, og derved har overtrådt straffeloven § 156 andre ledd. Jeg minner om at bestemmelsens formål er å verne offentlige interesser og respekten for offentlig myndighetsutøvelse.

Som jeg allerede har vært inne på, er det ikke noe vilkår etter § 156 andre ledd at tjenestepersonen blir hindret i å utføre sin tjeneste. Det kan likevel ikke være tvilsomt at den form for nedverdigende og ydmykende atferd vi her står overfor, er egnet til å påvirke tjenesten på en negativ måte. Yrket som fiskeriinspektør vil kunne bli mindre attraktivt for kvinner, og noen vil kanskje velge å slutte eller be seg fritatt fra kontroller på bestemte mottak.»

Retten ser uttalelsen i sammenheng med andre uttalelser som falt i samme hendelse, blant annet at domfelte sa til skipperen at «du må slutte å la deg distrahere av damen. Dette må dere ta på privaten».

– For langt

Forsvarer Brynjar Østgård mener Høyesterett trekker vurderingen for langt i retning av at det er inspektørens personlige oppfatning som skal veie inn.

– Jeg har to refleksjoner. Det ene er når denne mer uskyldig uttalelsen, om ikke å la seg distrahere, blir tolket som element i seksualisert motivasjon, så synes jeg retten drar det for langt. Det andre er at jeg synes Høyesterett legger an en for subjektiv tilnærming. Det er litt for mye retning av hva tjenestepersonen selv opplever. Da går man litt ut av den objektive normen, og det er litt farlig, for da er ikke veien lang til at det blir den enkeltes opplevelse som blir det avgjørende. Da er vi på ville veier. Nå går ikke Høyesterett langt, men de går i den retning, sier Østgård.

I oppsummeringen skriver Høyesterett at det avgjørende for tolkningen er hvordan den «alminnelige tilhører» vil oppfatte utsagnet, og at man i en samlet vurdering også må ta i betraktning lokal sjargong. 

Hele dommen finner du her.