Kine Steinsvik var førstvoterende i dommen Høyesterett kunngjorde tirsdag. (Foto: Arkiv/Høyesterett)

Trakassert mekanikerlærling vant Høyesteretts første metoo-sak

Terskelen for hva som er seksuell trakassering er ikke lik for kvinner og menn, i vurderingen skal man anvende en «kvinnenorm», konstaterer Høyesterett.

Hva som er terskelen for seksuell trakassering, i lovens forstand, er lite belyst i rettspraksis. På vegne av klient anket derfor LO inn en dom som falt i Hålogaland lagmannsrett før jul i fjor. Saken handler om en ung kvinne som opplevde uønskede tilnærmelser på en mannsdominert arbeidsplass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnen, som var mekanikerlærling, hadde ved ett tilfelle sittet på kne på gulvet og jobbet på en kran, da mannen kom bakfra og la hendene sine på ryggen hennes, på bar hud under genseren. Lagmannsretten la ikke til grunn mannens forklaring om at meningen var å fortelle henne at hun ikke brukte tilstrekkelig vernetøy.

Ved et annet tilfelle, i det kvinnen var i ferd med å forlate pauserommet, strakk samme mann ut en hånd og lot som om han ville ta henne i skrittet.

Det er to saksøkte i saken, og begge var kunder som oppholdt seg mye i verkstedet der kvinnen arbeidet.

«Kvinnenorm»

Hålogaland kom til at handlingen var av klar seksuell karakter, og objektivt sett plagsom, men ikke alvorlig nok:

«Dette skyldes dels at den første handlingen neppe kan karakteriseres som seksuell oppmerksomhet, og dels at (mannen) ikke ble gjort oppmerksom på at (kvinnen) opplevde handlingene som trakasserende før etter hendelsen ved pauserommet. Etter dette har han ikke utøvet uønsket seksuell oppmerksomhet overfor henne, og handlingene kan dermed samlet sett ikke anses som seksuell trakassering i lovens forstand.»

Høyesterett slapp inn anken for å vurdere grensen for hva som skal anses som seksuell trakassering, og lander på motsatt resultat av lagmannsretten. Retten skriver:

«Den nedre terskelen for når uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt, er angitt ved vilkåret om at oppmerksomheten må være "plagsom". Formålet med oppmerksomheten er ikke avgjørende, så lenge den har en slik virkning for den som rammes. Hva som oppleves som plagsomt vil være individuelt, men som jeg allerede har nevnt, må vurderingen av om terskelen for seksuell trakassering er overtrådt, også basere seg på en objektiv bedømmelse. Ikke enhver uønsket seksuell oppmerksomhet rammes – det må kreves en viss alvorlighet.»

Høyesterett viser til forarbeidene, der det legges til grunn at man skal basere seg på ikke utelukkende objektive kriterier, men også en «kvinnenorm»:

«Departementets begrunnelse for en slik norm er i proposisjonen forankret i at "kvinner i all hovedsak oppfatter langt flere situasjoner som seksuell trakassering, enn menn", samt at det, basert på forskning på feltet, "vil være flere kvinner enn menn som rapporterer om seksuell trakassering". Hva som konkret ligger i en slik norm, kan være noe uklart, men overordnet forstår jeg det slik at siktemålet er å gi den som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, et tilstrekkelig effektivt vern i lys av lovens formål om å hindre seksuell trakassering.»

Må sees i sammenheng

I den konkrete vurderingen skriver Høyesterett at berøringen på ryggen kanskje ikke, isolert sett, var seksuell trakassering, men at episoden må sees i sammenheng med den etterfølgende hendelsen.

«Jeg mener videre at As reaksjon på den forutgående «rygg-episoden», der hun reiste seg og forlot stedet til tross for at hun var midt i en arbeidsoperasjon, innebærer at B var gjort klar over at A ikke ønsket noen seksuell oppmerksomhet fra ham. Også vilkåret om «uønsket» er derfor oppfylt.

Om B ved de to episodene overskred terskelen for seksuell trakassering, beror da på om oppmerksomheten samlet og etter en helhetsvurdering må anses som «plagsom».

As subjektive opplevelse av oppmerksomheten, og de konsekvensene den har fått for henne, trekker i retning av at terskelen for forbudet er overskredet. Etter mitt syn trekker også de mer objektive forholdene i samme retning. Karakteren av handlingene var isolert ikke av de mest alvorlige, men den første av dem omfattet likevel uønsket berøring mot bar hud mens A befant seg i en sårbar situasjon. Under arbeidet i verkstedet var hun også utsatt, som eneste kvinne og under utføring av arbeid som hun ikke uten videre kunne avslutte. Handlingen ved pauserommet var klart seksualisert og ble begått etter at B var gjort klar over at dette var noe A ikke ønsket. Relasjonen mellom B og A har dessuten visse innslag av maktforskjeller.

Jeg mener ut fra dette at den seksuelle oppmerksomheten A ble utsatt for, samlet sett var uønsket og plagsom i lovens forstand, og følgelig at B utsatte A for seksuell trakassering i strid med likestillingsloven 2013 § 8 første ledd, jf. andre ledd andre punktum.»

– En dom fra Høyesterett vil ha stor prinsipiell interesse, og være retningsgivende for det nye lavterskeltilbudet som er lansert fra nyttår, hvor Diskrimineringsnemnda har fått kompetanse til å avgjøre saker om seksuell trakassering, sa saksøkerens prosessfullmektig, Tina Storsletten Nordstrøm, til Rett24 da saken ble anket.

Kvinnen blir tilkjent 15.000 kroner i oppreisning fra den saksøkte mannen som vant i lagmannsretten. Den andre mannen ble i lagmannsretten dømt til å betale 20.000, og hans anke over dette blir forkastet. Sistnevnte hadde blant annet, ved en anledning, klapset kvinnen på baken.

Hele dommen ser du her

Les også

Skroter omstridt forslag om voldsoffererstatning

Økokrim har kontaktet Skatteetaten om Ropstad-saken

Rundt 40 millioner er fortsatt borte etter advokatens underslag

Disse skal granske narkotikapoliti-saken

Fikk 100.000 i bot for å sette strømstolpe i jernaldergrav

Nye dommere innstilt til lagmannsrett og tingrett