.png)
.jpg.jpeg?quality=85)
I 2024 mottok avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand en begjæring fra politiet. I forbindelse med etterforskningen av en ildspåsettelse, hadde etterforskerne behov for å vite hva mistenkte hadde lest på tre konkrete datoer, hvilke IP-adresser lesingen kom fra, og når vedkommende hadde vært abonnent.
Saken endte i Høyesterett, som kom til at dette i den aktuelle saken som utgangspunkt ikke innebar et uforholdsmessig inngrep i avisens informasjons- og ytringsfrihet. Når politiet likevel ikke fikk medhold i begjæringen, skyldtes det at siktede hadde tilstått forholdet, slik at utleveringen ikke fremsto som viktig for oppklaringen.
Økokrim-pålegg
Nå seiler det opp en ny sak om medienes rett til å hemmeligholde brukernes aktiviteter. Økokrim etterforsker en sak der de av – for offentligheten – ukjente grunner ønsker innsyn i hvilken identitet som ligger bak den anonyme mailadressen til en TV 2-abonnent. Hva selve straffesaken dreier seg om, er klausulert.
TV 2 anfører, som Fædrelandsvennen gjorde i fjor, at pålegg om utlevering av slike opplysninger i utgangspunktet er et inngrep i pressefriheten. Ettersom dokumentene er klausulert, har TV 2 ikke mulighet til å vurdere forholdsmessigheten i dette.
Tingretten ga før jul Økokrim medhold i at TV 2 måtte utlevere «brukerinformasjon for abonnementet knyttet til e-posten [e-postadresse], herunder informasjon om hvem som har opprettet abonnementet, når abonnementet ble opprettet, samt betalingsinformasjon for abonnementet. TV2 pålegges videre å utlevere all lagret kommunikasjon mellom TV2 og [e-postadresse]».
TV 2 anket, og fredag kom Borgarting lagmannsrett til nesten samme konklusjon. Retten legger til grunn, basert på Høyesteretts avgjørelse i saken mot Fædrelandsvennen, at den konkrete vurderingen må «knytte seg til alvoret av det straffbare forholdet og behovet for oppklaring, samt bevisverdien av det som kreves utlevert, veid opp og de negative konsekvensene for utøvelsen av ytringsfriheten mer generelt, herunder hvor vidtgående pålegget er formulert».
– Klart nødvendig
Domstolene har, i motsetning til TV 2, lest Økokrims dokumenter. Mot den bakgrunn mener lagmannsretten at Økokrim kan kreve å få utlevert «brukerinformasjon for abonnementet knyttet til e-posten [e-postadresse]», inkludert hvem som har opprettet abonnementet, når abonnementet ble opprettet, samt betalingsinformasjon». Et slikt inngrep i informasjonsfriheten er etter rettens syn «klart nødvendig», i EMK artikkel 10s forstand.
Retten mener imidlertid at TV 2 ikke kan pålegges å utlevere «all lagret kommunikasjon», da dette kan inkludere både lesehistorikk og bruk av tjenester.
«Økokrim har ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at kommunikasjon om og informasjon om lesehistorikk eller bruk av tjenester er nødvendig, jf. EMK artikkel 10 nr. 2. Men flertallet finner at kommunikasjon og informasjon om selve abonnementet er nødvendig, jf. EMK artikkel 10 nr. 2. Dette omfatter også hvilke IP-adresser som er brukt», skriver flertallet i kjennelsen.
Dissens
Et mindretall mener begrepet «brukerinformasjon» er for uklart og uavgrenset til å kunne forsvare pålegget. «Mindretallet påpeker at pålegget etter sin art kan føre til at publikum blir mer tilbakeholdne i sin lesning av redaktørstyrte medier, og pålegget vil dermed i noen grad være egnet til å svekke meningsdannelsen», heter det i dissensen.TV 2s prosessfullmektig i saken, Jon Wessel-Aas, sier TV 2 har anket kjennelsen til Høyesterett.
– Dersom den rettstilstanden som lagmannsrettens kjennelse etablerer skulle aksepteres som gjeldende rett, vil det innebære at mediene kan pålegges tilsvarende utlevering i mange andre straffesaker under etterforskning, der politiet har klausulert dokumentene. Det vil gjøre det umulig for mediene å vurdere både om pålegget er i strid med pressefriheten, og hva implikasjonene av en eventuell utlevering vil være, for eksempel med hensyn til kildevernet, sier Wessel-Aas.
Han opplyser at Norsk Redaktørforening har erklært partshjelp. Sentralt for mediene er at de mener klausuleringen gjør det umulig for TV 2 å utøve kontradiksjon om hvorvidt nødvendighetsvilkåret er oppfylt.
– Det vil også innebære at den vurderingen som i henhold til Høyesteretts avgjørelse i Fævennen-saken i fjor, kreves for å være i samsvar med EMK, ikke lar seg gjennomføre, fordi domstolen ikke synliggjør det faktiske grunnlaget for hvilket formål som gjør pålegget egnet, nødvendig og forholdsmessig, veid opp mot konsekvensene for ytringsfriheten. Dette fortjener derfor avklaring fra Høyesterett, sier Wessel-Aas.
Borgartings kjennelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
