.jpg.jpeg?quality=85)
«Til tross for klare advarsler fra dommere i lagmannsrettene og Høyesterett, valgte politikerne ved juryreformen i 2018 å innføre en ordning hvor antall fagdommere som behandler en straffesak i lagmannsretten, ble redusert fra tre til to».
Dette skrev Borgarting-dommerne Tonje Vang, Anette Isachsen Kræmer og Thom Arne Hellerslia i Rett24 i 2023. Både Hellerslia og Vang er senere utnevnt til dommere i Høyesterett.
Les: Dommere slår alarm – en svekket lagmannsrett
Få advokater svarte
I fjor høst svarte daværende justisminister Emilie Mehl (Sp) med å bestille en evaluering av reformen.
Les: Vant oppdraget om domstolsevaluering etter anbudskonkurranse
Oppdraget ble gitt til KPMG, og nå er resultatet klart:
Fagdommerne er klart mest kritiske til ordningen med to lagdommere og fem meddommere, etterfulgt av aktorene og bistandsadvokatene. Alle disse gruppene svarer at de vil tilbake til 3+4-ordningen. Forsvarerne og meddommerne, derimot, foretrekker dagens system, eller aller helst jury.
Undersøkelsen preges for øvrig av voldsomme forskjeller i svarprosenten. Blant lagdommerne, inkludert konstituerte og ekstraordinære, svarte 84 prosent. Blant advokatene svarte kun 7 prosent, mens blant statsadvokatene svarte 44 prosent.
Meddommerne ble spurt i et tilfeldig utvalg på 400 navn. Av disse svarte 50 prosent. Meddommerne er gjennomgående positive til dagens system, men KPMG kommenterer at de fleste av dem aldri har deltatt i den gamle modellen.
Enige om at meddommere er bra
En ting alle de profesjonelle aktørene virker å være noenlunde enige om, er at meddommerne generelt tilfører «erfaring og innsikt fagdommerne ikke har, og som er viktig for en god og rettferdig behandling av sakene». Her er 80 prosent av fagdommerne helt eller delvis enig, mens tilsvarende tall for påtale og advokater er 60 og 81. Statsadvokatene er altså mer skeptiske til lekdommernes bidrag.
Deler man opp advokatene i bistandsadvokater og forsvarere, ser landskapet annerledes ut. Her har bistandsadvokatene gjennomgående omtrent samme svar som statsadvokatene, mens forsvarerne er nesten unisone i sin oppslutning om meddommernes verdi. Til tross for at svært få advokater svarte – kun 25 av respondentene er bistandsadvokater – mener KPMG at man kan legge til grunn klare forskjeller mellom advokatgruppene. KPMG skriver:
«Det er sannsynlig at de som svarte på spørreundersøkelsen har sterkere meninger om evalueringsobjektet enn de som ikke svarte. Dette betyr at dersom vi hadde fått responser fra en større andel av denne gruppen, er det mulig at deres opplevelser og meninger ikke ville ha fremstått like polarisert mellom forsvarere og bistandsadvokater som det ser ut som fra resultatene på spørreundersøkelsen. Dette rokker derimot ikke ved forskjellene mellom de to gruppene, som ble bekreftet gjennom intervju med advokater og gjenkjent av de andre aktørgruppene.»
Slaktes av fagdommerne
Respondentene ble deretter spurt om de opplevde at dagens ordning «gir et tilstrekkelig grunnlag for en god og rettferdig håndtering av straffesaker». Her er kun 8 prosent av lagdommerne helt enig, og bare 6 prosent av statsadvokatene. Forsvarerne er langt mer positive, men ønsker aller helst juryordningen tilbake.
Forøvrig mener
- 73 prosent av fagdommerne at reformen har hatt negativ effekt på evnen til på en forsvarlig måte å håndtere langvarige eller kompliserte saker
- 74 prosent av fagdommerne at reformen har hatt negativ effekt på evnen til på en forsvarlig måte å avgjøre lovanvendelsen under skyldspørsmålet
- 61 prosent av fagdommerne at reformen har hatt negativ effekt på evnen til på en forsvarlig måte å avgjøre spørsmål om saksbehandlingsreglene
I samtlige av spørsmålene er påtalemyndigheten langt på vei på linje med fagdommerne, mens forsvarerne er av motsatt oppfatning.
Blant fagdommere, statsadvokater og bistandsadvokater er det et tilnærmet unisont (88, 90 og 80 %) ønske om å gå tilbake til tre fagdommere og fire meddommere, mens bare 18 prosent av forsvarerne ønsker det samme. Blant meddommerne ønsker 35 prosent den gamle modellen.
Vil vurdere endringer
Statssekretær Joakim Øren (Ap) sier regjeringen nå vil vurdere om det er behov for å gjøre endringer i systemet.
– Ap-regjeringen er opptatt av folks rettssikkerhet og kvalitet i domstolene. Formålet med evalueringen har vært å gi Justis- og beredskapsdepartementet et empirisk grunnlag for å vurdere hvordan dagens ordning fungerer. Rapporten fremstår grundig, og inneholder verdifull informasjon fra aktørene i straffesakskjeden om deres erfaringer med og synspunkter på dommersammensetningen i lagmannsretten. Dette er viktig for departementet i den videre oppfølgingen. Vi vil nå sette oss inn i rapporten, og vurdere om det er behov for å foreslå justeringer av de gjeldende reglene, og hva eventuelle endringer i så tilfelle bør gå ut på, sier Øren.
Årsaken til at man gikk bort fra tre fagdommere, var at man i forbindelse med vrakingen av juryordningen ikke ville signalisere svekkelse av lekmannsinstituttet. Det var derfor ønskelig at det som før var jurysaker – saker med mer enn 6 års strafferamme – skulle ha ekstra stor overvekt av lekdommere. For å få høyere differanse enn den gamle 3+4-ordningen, måtte man for eksempel gått opp til 3+6, for å få et oddetall totalt.
Å få plass til ni dommere bak dommerbordet ville imidlertid krevd ombygging av rettssalene for millioner. Løsningen ble at man i stedet reduserte antall fagdommere til to, slik at det totale antall personer ikke endret seg. Fortsatt er de sju, men nå 2+5, i stedet for 3+4.
Dermed oppsto paradokset at sivile saker, samt alle kjennelser i straffesaker og ankesilinger, behandles av tre lagdommere, mens anke over straffedom kun settes med to lagdommere.
