I et litt uvanlig grep forfattet Agder lagmannsrett i vår krass kritikk av Sandefjord-advokat Erik Bryn Tvedt. Bakgrunnen var en foreldretvist, der Tvedt på vegne av barnefaren hadde anket tingrettens beslutning om å innkalle partene til hovedforhandling.
Etter å forkastet anken, føyde lagmannsretten til:
«Lagmannsretten finner at advokat Bryn Tvedt bør tildeles en irettesettelse for å ha belastet motparten og rettsapparatet med en anke som han måtte forstå var åpenbart uholdbar. Irettesettelsen er samtidig en advarsel om at misbruk av rettsapparatet på denne måten kan straffes med rettergangsbot etter domstolloven § 202 første ledd.»
Rett24 omtalte saken i mai: Lagdommere ga «irettesettelse» og truet med bot for «uholdbar» anke
Lagmannsretten besto for anledningen av førstelagmann Dag Bugge Nordén, lagmann Tone Kleven og lagdommer Rune Bård Hansen.
Brøt god dommerskikk
I etterkant klaget advokat Bryn Tvedt saken inn til Tilsynsutvalget for dommere. Fredag kom vedtaket. Der konkluderer utvalget med at de tre dommerne har brutt god dommerskikk, og derfor skal sanksjoneres med disiplinærtiltaket «kritikk» etter domstolloven § 236.
I klagen anførte Bryn Tvedt at det ikke finnes noen hjemmel for å gi en slik irettesettelse. Han mente også at lagmannsretten ikke tok hensyn til at han som advokat pliktet å ivareta klientens ønske om å fremme den aktuelle anken. Dommerne svarte at kritikken «kunne med fordel vært formulert med litt andre ord», men at alternativet ville vært rettergangsbot.
«Irettesettelsen bygget på at lagmannsretten fant at vilkårene for å ilegge advokaten rettergangsbot i medhold av domstolloven § 202 første ledd, jf. andre ledd var oppfylt, men lot det være med en advarsel», skrev dommerne. De føyde også til at selv om en advokat ikke skal identifiseres med sin klient, så har han et selvstendig ansvar for åpenbart uholdbare anker.
– Senker terskelen
Tilsynsutvalget konkluderer:
«Dommerne gir i kjennelsen (...) uttrykk for at vilkårene for rettergangsbot er oppfylt. Utvalget finner ikke grunn til å vurdere om det er grunnlag for den kritikken som fremsettes mot klager. Det sentrale for utvalget er at den formelle fremgangsmåten for en slik reaksjon ikke er benyttet. I et slikt tilfelle må de alminnelige prinsipper for god dommerskikk overholdes, jf. ovenfor.
Den kritikken som dommerne har fremsatt, i en offentlig rettsavgjørelse, fremstår på denne bakgrunn som klart krenkende overfor klager. Det vises til dens skarpe karakter, at den retter seg mot en lovlig prosesshandling, at den er uten betydning for begrunnelsen i rettsavgjørelsen og at den er uformell og dermed uten mulighet for kontradiksjon og anke. Utvalget legger således til grunn at irettesettelsen av klager utgjør et brudd på Etiske prinsipper for dommeratferd punkt 6 og 7.»
Førstelagmann Dag Bugge Nordén mener Tilsynsutvalgets premisser endrer terskelen for hva en dommer kan skrive i premissene.
– Når det gjelder tilsynsutvalgets konklusjon, så tar jeg til etterretning at de mener vi formulerte oss litt for skarpt. Jeg synes imidlertid det er verdt å merke seg de svært generelle uttalelsene utvalget kommer med knyttet til hva dommere kan si om advokaters opptreden i retten. Jeg tolker dette slik at dommere ikke kan komme med personlig kritikk av prosessfullmektigens arbeid uten å gå frem etter de formelle reglene om rettergangsstraff. Da må man først gi en varsel, og så gi advokaten adgang til å uttale seg, sier Nordén.
Vil vurdere hyppigere bruk av bøter
I vedtaket omtaler Tilsynsutvalget dommeres adgang til å gi advokater uformell irettesettelse for prosesshandlinger som «meget snever». Utvalget skriver også at dersom man skal fravike grunnleggende prinsipper, som blant annet at advokaten ikke skal identifiseres med klient, «må reglene i domstolloven kapitel 10 følges». Det vil si reglene om rettergangsstraff, som inkluderer kontradiksjon og mulighet for domstolsbehandling.
– Tenker du at man burde benytte rettergangsbøter oftere enn i dag?
– Når utvalget setter så snevre grenser, så gir det i hvert fall foranledning til å vurdere å bruke dette virkemiddelet mer aktivt. Jeg er ikke fremmed for det. Jeg har selv ilagt rettergangsbot fire-fem ganger, selv om det er lenge siden nå. Slik utvalget legger terskelen, er det mitt inntrykk at vedtaket reduserer dommeres frihet til å utforme rettsavgjørelser. Den logiske konsekvensen er at retten, når det er nødvendig å reagere mot kritikkverdig adferd, ikke kan nøye seg med en advarsel, men må bruke rettergangsstraff, sier Nordén.
Ble anbefalt å klage
Advokat Erik Bryn Tvedt sier han opprinnelig hadde tenkt å bite i seg kritikken da den kom i mai.
– Men etter at dette ble offentliggjort i Rett24, fikk jeg henvendelser fra kjente og ukjente kolleger, som anbefalte meg å klage til Tilsynsrådet. Gjennom snart 40 år i retten har jeg forsøkt å legge vekt på saklighet, verdighet og respekt. Veldig bra at utvalget holder fast ved disse prinsippene! Og veldig bra at de har mot til å kritisere sine kolleger når det er grunn til det, skriver Bryn Tvedt i en epost til Rett24.
