Tre dommere overså at ankefristen var en søndag

Advokat Mette Yvonne Larsen anket i romjulen en habilitetskjennelse fra Fredrikstad tingrett til Borgarting lagmannsrett. Anken ble levert mandag 28. desember.

Nyttårsaften kom avgjørelsen fra lagmannsretten. Konklusjonen var at anken skulle avvises som for sent fremsatt. Retten skrev:

«As ankefrist utløp i utgangspunktet 25. desember 2020. Ettersom dette er 1. juledag, forlenges fristen til nærmeste følgende virkedag, som er 27. desember 2020, jf. domstolloven § 149. Anken er datert 28. desember 2020 og følgelig inngitt en dag for sent.»

27. desember var imidlertid ingen virkedag. Første virkedag etter julehelgen var mandag 28. desember. Mette Yvonne Larsen har derfor begjært omgjøring, subsidiært anke til Høyesterett.

– Jeg mener dette er nokså graverende, fordi det understøtter min bekymring om at saker ikke behandles i første, andre og tredje hånd. Det er ikke mulig for tre dommere å huske så feil to-tre dager tilbake i tid. Så omgjøring kommer, men systemsvikten består.

– Var det noen kontradiksjon på denne avvisningskjennelsen? Ble du spurt om du ville begjære oppfriskning?

– Nei, bare det er jo svært spesielt, det kunne være forhold som tilsa at siktede skulle fått rett til å få prøvet dette, uaktet en mulig forsømmelse fra meg. Det er snakk om habilitet, og en anført ugyldighet av en fengslingskjennelse, sier Larsen.

– Hadde motparten begjært avvisning?

– Påtale ble ikke spurt engang.

– Ikke systemfeil

Rutinen i lagmannsretten, som settes med tre dommere, er at den som har saken i første hånd lager et utkast, som deretter sendes til de to andre dommerne etter tur for gjennomgang. Førstelagmann Marianne Vollan avviser påstanden om systemsvikt.

– I den grad det blir gjort feil knyttet til behandlingen av en sak, er det sterkt beklagelig. Det er derfor betryggende at vi har et system som gir mulighet til å omgjøre slike avgjørelser. Jeg ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, utover at jeg er kjent med at vi har mottatt en begjæring om omgjøring, som vil bli behandlet raskt. Jeg vil understreke at alle anker som undergis skriftlig behandling blir behandlet av tre dommere, noe som også er gjort i denne saken, og som bekreftes av loggen i Lovisa, sier Vollan.

Lovisa er domstolenes elektroniske saksbehandlingssystem.

– Lagmannsretten har helt klare rutiner for hvordan disse sakene skal behandles, og jeg vil sterkt tilbakevise påstandene om systemfeil, sier Vollan.

– Må oppheves

Et spørsmål lagmannsretten må ta stilling til, er om avgjørelsen i det hele tatt kan omgjøres, eller om den må oppheves av Høyesteretts ankeutvalg. Christian Reusch, som leder Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess, tror saken må til Høyesterett. Han understreker at han ikke kjenner den aktuelle saken konkret, men sier at det i utgangspunktet ikke er adgang til å rette eller omgjøre kjennelser om avvisning.

– Jeg tror det eventuelt må påankes til opphevelse i Høyesterett. Av Scheis kommentarutgave fremkommer at dette er lagt til grunn i en rekke sivile avgjørelser. Schei viser blant annet til HR‑2018‑2360‑U og HR‑2018‑1594‑U, sier Reusch.

Den aktuelle habilitetskjennelsen hadde utspring i en fengsling, men Reusch mener spørsmålet om omgjøring blir det samme i straffesaker. Han viser til Keiserud/Sæthers kommentarutgave, hvor det står at «kjennelser som avgjør et materielt krav, eller som "avslutter saken eller en del av den", jf. § 30 første ledd», ikke er prosessledende, og ikke fritt kan omgjøres.

– Jeg har lagt ned påstand for begge tilfeller, sier Mette Yvonne Larsen.