Fredag ettermiddag sendte justisdepartementet ut et lovforslag som vil gi regjeringen hjemmel til å ta i bruk portforbud som smitteverntiltak. Et portforbud kan etter forslaget vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Stortinget skal kunne oppheve forskriften helt eller delvis innen sju dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag, uttaler justisminister Monica Mæland (H) i pressemeldingen.

Reagerer på kort frist

Ikke desto mindre får høringsinstansene kun tre uker på seg, frem til 31. januar, til å komme med synspunkter på det 70 sider lange høringsnotatet. Det er for kort, mener Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas. Han er kritisk til at forslaget i det hele tatt reises.

– Å stenge folk inne gjør vi ellers bare som straff. Et portforbud vil være et så inngripende tiltak at det langt på vei kan sammenlignes med soning hjemme med elektronisk fotlenke. For at det skal være forenlig med Grunnloven og menneskerettighetene, vil det kreves en nokså ekstrem nødsituasjon. Jeg kan ikke se for meg at det skal bli aktuelt under den pandemien som vi gjennomlever nå, sier Wessel-Aas.

_a4a6094_fl jon_wessel_aas_web høyde.jpg
Jon Wessel-Aas, Advokatforeningen.

Han fremhever at dette synet også er fremmet av Folkehelseinstituttet, som i en rapport av 21. desember 2020 på side 46 konstaterer at et slikt tiltak vil ha svært stor omkostninger, og videre:

«Et portforbud kan neppe bli forholdsmessig og er derfor ikke et tjenlig smitteverntiltak. Et portforbud vil også utfordre menneskerettighetene.»

– I Advokatforeningen har vi i snart et år fått utrolig mange høringer vi har måttet svare på med svært korte frister. Det illustrerer at kapasiteten med hensyn til å vedta og gjennomføre smitteverntiltak på en forsvarlig måte allerede er presset, både hos myndighetene og hos fagmiljøer i sivilsamfunnet, som skal gi gjennomtenkte innspill før noe vedtas. I lys av det tror jeg det er andre ting regjeringen burde bruke ressursene sine på, enn å utrede en lovhjemmel for et virkemiddel som er så inngripende at det neppe vil kunne tas i bruk. Å dertil gi så kort høringsfrist som tre uker, under disse omstendighetene, er ikke egnet til å gi god kvalitetssikring på det som eventuelt fremmes for Stortinget, sier Wessel-Aas.

– Bare om strengt nødvendig

I høringsnotatet skriver departementet at et portforbud ikke skal stenge for et minimum av menneskelig kontakt, at kritiske og viktige samfunnsfunksjoner sikres, og at barn og andre sårbare grupper skal ivaretas. De nærmere vilkårene som skal gjelde skal regjeringen kunne fastsette i forskrift.

Portforbud skal bare kunne innføres dersom det er strengt nødvendig, departementet mener det skal svært mye til før et så strengt tiltak vil være nødvendig og forholdsmessig.

– Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet, uttaler Mæland.

Av forslaget fremkommer at Stortinget skal få en grundig begrunnelse for hvorfor ikke alternative og mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige. Det skal også gis en offentlig begrunnelse for portforbudets omfang.

Ordlyden

Hele høringsnotatet finner du her, men ordlyden i den foreslåtte paragrafen i smittevernloven er slik:

§ 4-3 b Forbud mot å oppholde seg der allmennheten kan ferdes (portforbud)

Når det er strengt nødvendig av hensyn til å trygge folkehelsen, kan Kongen for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19 i forskrift fastsette regler som begrenser adgangen til opphold på steder der allmennheten kan ferdes, herunder regler som forbyr opphold på slike steder. Forskriften kan gjelde for inntil 21 dager og kan forlenges med inntil 14 dager om gangen. I den utstrekning det er nødvendig, kan det i forskriften gjøres unntak fra gjeldende lovgivning.

Forskrift etter første ledd skal blant annet fastsette hva slags steder begrensningene gjelder for, og på hvilke tidspunkter de skal gjelde. Forskriften skal uformes slik at den ikke stenger for et minimum av menneskelig kontakt for den enkelte. Forskriften må sikre ivaretakelsen av kritiske og viktige samfunnsfunksjoner og må legge til rette for at barn og andre sårbare grupper blir ivaretatt. Forskrift etter første ledd er ikke til hinder for at det foretas nødrettshandlinger.

Forskrift etter første ledd skal meddeles Stortinget straks den er vedtatt. Stortinget kan innen sju dager etter vedtakelsen oppheve forskriften helt eller delvis.

I meddelelsen til Stortinget skal det gis en begrunnelse for forskriften. Det skal gis en vurdering av det smittevernfaglige behovet for forskriften og hvorfor den er strengt nødvendig. Det skal også gis en vurdering av forskriftens forholdsmessighet og en begrunnelse for hvorfor andre beskyttelsestiltak ikke anses tilstrekkelige. Begrunnelsen skal gjøres offentlig.

I forskrift etter første ledd kan det gis bestemmelser om plikt til å fremlegge dokumentasjon for at man oppfyller vilkår for å oppholde seg på steder der allmennheten kan ferdes, og krav til slik dokumentasjon.