Stortinget skal nå behandle lovforslag om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Forslaget følger opp formålet med pensjonsreformen om få en bærekraftig pensjonsordning. Vi må arbeide lenger fordi vi lever lenger. For å oppmuntre til dette vil pensjonsutbetalingene avhenge av hvor lenge vi arbeider.

Er dommere så spesielle?

En gruppe statsansatte foreslås likevel unntatt; dommere. Her foreslås det at aldersgrensen fortsatt skal være 70 år. Den svært knappe begrunnelsen er at dommere er uavsettelige embetsmenn med betydelig makt, og at det er begrensede muligheter for tilrettelegging.

Det ekstra stillingsvernet som følger av å være embetsmann brukes nå som begrunnelse for det motsatte - et dårligere stillingsvern. Dommere skal pensjoneres to år tidligere enn andre embetsmenn og alle andre statsansatte. Hvis det er saklig grunn for en slik forskjell på to år er det oppsiktsvekkende at ingen har argumentert for 68 års aldersgrense for dommere i de over 100 årene dommere har hatt aldersgrense på 70 år. Mye har skjedd på 100 år. Gjennomsnittlig levealder var den gang (1917) under 70 år, mens den nå er over 80. Alle, også dommere, har bedre helse, både fysisk og kognitivt.

De som støtter forslaget, peker på at dommere har en spesiell og viktig funksjon i samfunnet. Det er for så vidt riktig. Men det gjelder også mange andre som har eller vil få 72-års aldersgrense, enten det er hjernekirurger, jordmødre, ingeniører som styrkeberegner broer og tuneller, eller statsansatte som forbereder innkjøp av jagerfly og fregatter.

Det er også pekt på at dommere har en spesiell stilling fordi vi representerer en statsmakt, den dømmende makt. Men, hvis dette er spesielt, da burde vel det samme gjelde for ansatte i de to øvrige statsmaktene?

Ansvaret for rettsstaten

Rettssystemet og rettsstaten bæres ikke av dommere alene, slik noen synes å mene. I NAV-skandalen ble personer urettmessig dømt fordi betydningen av EU/EØS-regler ble oversett.  Det skyldtes dommerfeil. Men det skyldtes også mangelfull lovforberedelse i departementet, og at NAV misforsto reglene. Det samme gjorde advokater i sakene, både statens, og de private partenes advokater. Det var heller ingen fra våre fremste fagmiljøer som oppdaget feilen – professorer i trygderett, EU/EØS-rett, forvaltningsrett eller folkerett. Hvis det er økt risiko for feil fra dommere på 70 og 71 år, burde den samme risikovurderingen slå inn for øvrige aktører.

Forslaget fremstår også inkonsekvent når nemndledere i Barnevernsnemnda som avgjør omsorgsovertagelser og dommere i Trygderetten skal kunne arbeide frem til de er 72 år. Nemndmedlemmer i UNE kan være opptil 74 år. Medlemmer i ulike klagenemnder kan være langt over 70 år.

Rettssystemet bygger ikke på at det er uforsvarlig å la personer over 70 år delta i retten. I lagmannsretten avgjøres straffesaker av fem lekdommere og to lagdommere. Lekdommer kan man være inntil man fyller 74 år. For advokater og rettsoppnevnte sakkyndige er det ingen øvre aldersgrense. Statsadvokat og riksadvokat kan man med den nye aldersgrensen være frem til 72 år.

Det er enkelt å endre lovforslaget. Unntaket for dommere kan ganske enkelt strykes.