Frostating lagmannsrett kom i mai, i likhet med tingretten i fjor, til at kommunen manglet rettslig grunnlag til å forhindre Rydes sparkesykkelvirksomhet i Trondheim.

Siden den gangen har Stortinget vedtatt en egen hjemmel for regulering av sparkesykler, men prinsippsaken har fortsatt sin gang i rettsapparatet likevel.

Nå har Høyesterett opprettholdt Frostatings avgjørelse med fire mot én stemme. Bakgrunnen er at kommunen gikk våren 2020 til sak mot sparkesykkelselskapet Ryde, og ba om en midlertidig forføyning som forbød selskapet å bruke offentlig grunn til parkering av syklene.

Ønsket fastsettelsesdom

Dette kravet ble avslått av tingretten, som mente retten ikke hadde hjemmel til å kreve noe slikt. Til tross for nederlaget i saken om den midlertidige forføyningen, har kommunen bedt om fastsettelsesdom for selve hovedkravet. Kommunen har ønsket en dom som konstaterer at Ryde er «uberettiget til å utplassere og drive næringsmessig utleie av el-sparkesykler på eller fra Trondheim kommunes eiendommer, uten forutgående samtykke fra Trondheim kommune».

Kommunen erkjente at det ikke finnes lovhjemmel for kravet, men mener de kan nekte Ryde på grunnlag av den alminnelige eiendomsretten til kommunal grunn. Kommunen har underveis anført at at nektelse av å drive virksomhet på kommunal grunn uten etter avtale ikke er offentlig myndighetsutøvelse, og at nektelsen av Ryde derfor ikke er et inngrep som krever hjemmel i lov.

Dette har de altså ikke fått domstolenes gehør for. Førstvoterende Knut Erik Sæther skriver:

«Jeg har etter dette i likhet med tingretten og lagmannsretten kommet til at Trondheim kommunes vedtak må anses som utøvelse av offentlig myndighet som krever hjemmel i lov. Eierrådigheten gir ikke tilstrekkelig grunnlag for vedtaket, som står i en annen stilling enn når staten eller kommunene som eier av veggrunnen regulerer adgangen til å disponere et bestemt og avgrenset fysisk område langs vegen – for eksempel til å reklamere eller selge varer.»

Formålet

Retten mener «vedtakets art, dets formål, samfunnsområdet det retter seg mot – at det knytter seg til borgernes bruk av retten til å ferdes på offentlig veg» tilsier at det ikke kan bestemmes i kraft av eierrådigheten.

Hilde Indreberg tar dissens i saken, og skriver blant annet at det etter hennes syn «ville være problematisk om ikke kommunen som eier kunne gripe inn overfor en bruk av kommunens eiendom som viser seg å by på farlige situasjoner for andre brukere».

Ryde tilkjennes fulle sakskostnader på 850.000 kroner.

Hele avgjørelsen finner du her.