Frem til 2019 ble det normalt innkalt til omkring 800 soninger av ubetalte bøter hvert år. Dette er altså saker der man gjennomfører den subsidiære fengselsstraffen. Siden 2019 har tallet falt voldsomt, ettersom man innførte en ordning med samfunnsnyttig tjeneste istedenfor å sone en ubetalt bot i fengsel. I 2020 var antallet soninger fat til kun 80.

I 2015 ble det gjort en endring i paragrafen om bøtesoning. Da ble det innført et vilkår om at den subsidiære fengselsstraffen bare skal benyttes når den botlagte har «evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det».

Nå viser en gjennomgang Riksadvokatembetet har gjort at dette materielle vilkåret i liten grad har vært vurdert i det hele tatt. Det betyr at bøtelagte kan ha blitt innkalt til soning uten at lovens vilkår var oppfylt.

Også prosessuelle feil

I tillegg er beslutning om bøtesoning rutinemessig fattet av polititjenestemenn, uten at påtalemyndigheten har vært involvert. I lovteksten tillegges kompetansen til «politiet», men i påtaleinstruksen og forarbeidene er det forutsatt at man med dette mener påtalemyndigheten i politiet. Denne regelen har vært den samme i flere tiår.

I et brev Riksadvokatembetet har sendt til statsadvokatene, skriver assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg :

«Foranlediget av avdekkede mangler i en enkeltsak, har riksadvokaten bedt embetslederne innhente opplysninger om politidistriktenes rutiner for beslutning om soning av subsidiær fengselsstraff, jf. straffeprosessloven § 456 annet ledd. Statsadvokatenes undersøkelser viser at det er en relativt utbredt praksis på nasjonalt nivå at anmodning om soning sendes fra politidistriktet til Kriminalomsorgen uten at påtalemyndigheten har truffet beslutning om soning. Det er fra flere politidistrikter presisert at det ikke foretas noen realitetsvurdering av om vilkårene i § 456 annet ledd er tilstede.

På grunnlag av de foreliggende opplysningene finner riksadvokaten det nødvendig å pålegge tiltak for å sikre at straffeprosessloven § 456 annet ledd etterleves, herunder enkelte strakstiltak som er beskrevet nærmere i dette brevet.

  • Politidistriktene skal uten opphold be Kriminalomsorgen om å løslate personer som nå soner subsidiær fengselsstraff uten at det foreligger en lovlig beslutning om soningen.
  • Påtalemyndigheten i politiet skal foreta en gjennomgang av saker der det allerede er sendt soningsanmodning til Kriminalomsorgen, slik at fullbyrding bare skjer i saker der vilkårene er oppfylt.
  • Statsadvokatene skal forsikre seg om at politidistriktenes rutiner for fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff oppfyller lovens krav.»

Frist ut november

Riksadvokaten ber statsadvokatene gjennomgå sine porteføljer og melde tilbake innen 30. november. Statsadvokatene bes også om å redegjøre for hvor lenge en eventuell mangelfull praksis har gjort seg gjeldende i politidistriktet, og hvor mange bøtelagte personer som er blitt innkalt til soning av den subsidiære straffen i siden lovendringen trådte i kraft 1. oktober 2015.

Brevet finner du her.