Like før jul 2012 publiserte TV 2 en nyhetssak om nevrokirurgen Per Kristian Eide. Saken dreide seg om et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus som angivelig skulle ha foregått med uetiske metoder. TV 2 ble senere felt i Pressen faglige utvalg for saken, og i 2017 ble journalistene av Oslo tingrett dømt til å betale 825.000 kroner i oppreisning til Eide.

Denne dommen er anket og ennå ikke rettskraftig.

Annonse

Vi søker in-house jurist til Norges største helseteknologimiljø

Saksøker flere andre

Eide har i mellomtiden tatt ut søksmål også mot andre medier som har publisert saken. Nyheten ble nemlig gjengitt av NTB, i en artikkel som en rekke medier deretter videreformidlet. Dette søksmålet tapte Eide i Oslo tingrett, og nå har Borgarting lagmannsrett behandlet spørsmålet om foreldelse. Partene er nemlig uenige om når foreldelsesfristen for vedvarende ærekrenkelser på nett egentlig begynner å løpe.

Eide, ved hans prosessfullmektig Per Danielsen, har anført at fristen ikke begynner å løpe før ærekrenkelsen er fjernet fra nettet. Fram til da foreligger en vedvarende ærekrenkelse for hver eneste gang artikkelen lastes ned, mener Eide.

Amedia har på sin side anført at fristen må begynne å løpe senest når klageren har fått kunnskap om krenkelsen.

Lagmannsretten er enig med Amedia, og skriver:

«Også i Kjevikdommen var det – som ankende part gjør gjeldende i vår sak – tale om en vedvarende skade som ble påført hver dag. Høyesterett uttalte om foreldelsesfristens utgangspunkt at det var «naturlig å spørre når det under hensyn til skadeutviklingen og med sikte på en forsvarlig vurdering av erstatningsspørsmålet og skadens omfang, ville være rimelig å gå til saksanlegg» (side 592). Det var ikke noe tema for Høyesterett at foreldelsesfristen ikke kunne begynne å løpe så lenge det fortsatt kom flystøy fra flyplassen som oversteg tålegrensen. Heller ikke i vår sak kan det forhold at det er tale om et løpende rettsbrudd innebære at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før rettsbruddet opphører. Også for slike løpende rettsbrudd vil fristen begynne å løpe når det vil være rimelig å gå til saksanlegg, basert på en forsvarlig vurdering av erstatningsspørsmålet.»

Og videre:

«Ankende parts syn på foreldelsesreglene innebærer at foreldelsesfristen for ytringer på internett ikke begynner å løpe selv om den krenkede er kjent både med den fremsatte ytringen og hvem som er ansvarlig for den. Før det fremsettes et krav eller en innsigelse mot ytringen vil den påståtte ansvarlige ofte ikke ha noen oppfordring til å slette ytringen fra internett. Lagmannsretten mener at den rettsforståelse ankende part gir uttrykk for, er lite hensiktsmessig.»

Annerledes i andre land

Per Danielsen sier de vil vurdere å be Høyesterett ta stilling til spørsmålet.

– Jeg tror lagmannsrettens syn er i strid med folks alminnelige rettsoppfatning. Men dette er første gang en domstol prøver spørsmålet i Norge, så saken bør kanskje prøves i Høyesterett. I England og andre land har man for lengst innført den ordning vi har tatt til orde for. Norge bør ikke ha annen regel enn ellers i Europa.

Danielsen mener det er annerledes med krenkelser på nett enn i avis.

– Papiraviser kastes jo. Motparten er en nettavis som har latt krenkelsene ligge på nett i årevis, på samme måte som dersom en papiravis du abonnerer på publiserer samme krenkelse om igjen hver dag. Ser man det slik, vil nok de fleste være enig i at foreldelse ikke kan begynne løpe før publiseringen av det samme døgnet rundt, er avsluttet. Er det ikke slik, mister man jo sanksjonsmulighet mot gjentatte krenkelser allerede etter tre år, og krenkelsene kan ligge fritt på nettet til evig tid. Ingen vil ha det slik, antar jeg. Ehandelslovens sanksjonssystem bygger iallfall ikke på slik tenkning. Det er mulig Høyesterett bør behandle dette. Vi får se om vi banker på døren der, sier Danielsen.

Dommen er ennå ikke publisert.