Samfunnet bruker enorme ressurser på tvister i bygge- og anleggsnæringen. Rettssakene blir stadig mer omfattende, og kostnadene øker. Det er blitt vanlig med hoved­forhandlinger som varer flere uker og måneder. En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse fra 2018 viste at årlige kostnader knyttet til rettssaker i anleggssektoren alene utgjorde mer enn 2,2 milliarder.

Ressurspådraget har økt de siste årene. Som eksempel kan det nevnes at utbyggingen av Bølgen Bad og Aktivitetssenter i Frogn kommune, nylig resulterte i en tvist mellom byggherre og entreprenør med en hovedforhandling i tingretten over 8 måneder. Partene krevde sakskostnader på til sammen 152 millioner kroner. I tillegg kom kostnadene som det offentlige hadde ved gjennomføringen av rettssaken.  

De massive kostnadene ved bygge- og anleggstvister er naturligvis først og fremst en utfordring for de partene som er involverte i tvistene. Det er imidlertid også en utfordring for samfunnet at det brukes så store ressurser på rettslige oppgjør i etterkant av bygge- og anleggsprosjekter. Langvarige rettssaker innebærer en betydelig utfordring og belastning for norske domstoler. Tvistene legger beslag på dommerr­essurser, både til saksforberedelse, gjennomføring av selve hovedforhandlinger og til tidkrevende prosesser med å utarbeide og avsi dommer.

Dersom en kan redusere omfanget og lengden på denne type rettsaker, vil det være mulig for samfunnet å oppnå store besparelser.

Det er naturlig at partene selv – og vi advokater – tar hovedansvaret for å sikre effektiv tvisteløsning. Sammen har vi betydelige påvirkningskraft når det gjelder omfanget av bevis som skal føres og hvor lang tid som skal settes av til selve rettssaken.

Det er imidlertid i tillegg viktig at bevilgende myndigheter og domstolene er sitt ansvar bevisst. Slik vi ser det er det særlig fire grep som bør prioriteres og gjennomføres raskt.

Spesialisering av domstolene

Vi må åpne for mer spesialisering i domstolene. Det er en spesialiseringstrend i samfunnet, med stadig større kompetansemiljøer med spisset fagkunnskap og spesialiserte arbeidsoppgaver. Denne utviklingen er tydelig i advokat­bransjen, og vi får stadig flere advokatfirma med store avdelinger med spesialkompetanse for å håndtere tvister innen bygg- og anleggssektoren.

Samtidig er det innenfor domstolene en utpreget generalisttilnærming, uten særlig grad av spesialisering. I enkelte tingretter, med Oslo tingrett i spissen, er det startet en prøveordning med såkalt moderat spesialisering. Ordningen innebærer at et knippe dommere gis etterutdanning og mulighet til å spesialisere seg innenfor enkelte fagområder, herunder entreprise. Denne ordningen bør videreutvikles.  

Vi tror at økt grad av spesialisering av dommere vil øke domstolens evne til å behandle komplekse bygg- og anleggstvister mer effektivt. Om partene kan legge til grunn at dommerne har grunnleggende kunnskap innenfor entreprise, vil både saksforberedelse og hovedforhandling kunne gjennomføres mer rasjonelt. En spesialisert dommer vil ha bedre forutsetninger for å styre prosessen, spesielt saksforberedelsen, målrettet og effektivt.

Vi tror også det er grunn til å vurdere om store, komplekse bygge- og anleggstvister skal henvises til behandling i utvalgte tingretter med spesialkompetanse innenfor området. Ved å kanalisere slike tvister til bestemte domstoler, vil en styrke vedkommende domstols erfaring med håndtering av slike saker, noe som igjen kan medføre at senere tvister blir håndtert mer effektivt.  

Aktiv saksstyring i saksforberedelsene

Aktiv saksstyring er en nøkkel for å redusere lengden på hovedforhandlingene, og det må tas grep for å sikre mer aktiv saksstyring i denne type saker. Selv om en ved innføringen av tvisteloven i 2005 la opp til at dommerne skulle være mer aktive i saksforberedelsen for å sikre rask og effektiv tvisteløsning, viser erfaringene dessverre at dette ikke har fungert etter sin hensikt.

Et hovedproblem er at ressursmangelen i domstolene innebærer at de saksforberedende dommerne i altfor liten grad gis mulighet til å sette seg inn i prosesskriv under saksforberedelsen. Tiden strekker ikke til, og dette går ut over dommernes mulighet til aktivt å styre prosessen.

Vi tror at økte ressurser til domstolene, kombinert med økt vilje hos domstolenes ledelse til å prioritere aktiv saksstyring, vil bidra til at bygge- og anleggstvister kan behandles langt mer effektivt.

Økt bruk av skriftlighet  

Vi må innføre mer bruk av skriftlighet i domstolene. De langvarige rettssakene i Norge har nær sammenheng med det såkalte bevisumiddelbarhets­prinsippet og muntlighetsprinsippet. Bevis­umiddel­barhetsprinsippet innebærer at alle bevis, typisk parts- og vitneforklaringer, skal føres direkte for domstolen. Muntlighetsprinsippet innebærer at rettens avgjørelsesgrunnlag skal være presentert muntlig i den dømmende rett.

Selv om begge prinsippene har mye godt for seg, er det vår overbevisning at domstolene fremover i større grad bør bruke skriftlig behandling som underlag for sine avgjørelser.

Økt satsning på rettsmekling

En vil spare svært store ressurser dersom tvister kan løses forut for hovedforhandling og dom. I den senere tiden har domstolene lagt stadig større vekt på rettsmekling, og det gjennomføres nå egne programmer for kompetanseheving blant dommere som driver rettsmekling. I tillegg er det nylig utviklet en egen veileder om rettsmekling i store kommersielle tvister, i samarbeid mellom Advokatforeningen, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Etter vårt syn er det viktig å fortsette satsingen på rettsmekling. Vi har selv svært god erfaring med mekling i store kommersielle tvister, både utenrettslig mekling og rettsmekling. Fortsatt fokus på kompetanseheving, i kombinasjon med at rettsmeklerne gis anledning til gode forberedelser, vil med stor sikkerhet bidra til at flere komplekse entreprisetvister kan løses forut for hovedforhandling.