– Dette er en svært prinsipiell og viktig dom. Det er helt fantastisk, og jeg er svært glad på vegne av klienten, sier advokat Linda Egeland.

Bakgrunnen er dommen Høyesterett kunngjorde torsdag, der retten kommer til motsatt konklusjon av både tingretten og lagmannsretten. Dermed vil staten etter alt å dømme bli pålagt å betale et langt høyere beløp i pasientskadeerstatning enn hva som ble utfallet i de lavere rettsinstansene.

Akkurat hvor stort beløpet blir gjenstår det å ta stilling til, men da saken var oppe i Gulating lagmannsrett, anførte saksøkerne at summen for en såkalt «Life Care Plan» i USA var 55 millioner kroner. Beløpet er neddiskontert fra en forventet levealder på 62 år. Staten har på sin side utarbeidet en tilsvarende plan, med betydelig lavere sum.

– Det er vanskelig å si hva som blir den endelige summen, men vi kan anta det blir i intervallet 20 til 60 millioner kroner, sier Egeland.

I Norge ville disse ytelsene vært dekket gjennom folketrygden, men den får de ikke når de bor i USA.

– En naturlig del av livet

For staten har det i saken vært et sentralt poeng at familien flyttet frivillig til USA, og dermed ikke har har oppfylt sin plikt til å begrense tapet ved å søke om offentlige ytelser. Høyesterett er ikke enig. Retten mener riktignok at det ikke kan formuleres en generell regel som gir krav på erstatning for velferdsytelser man går glipp av i utlandet. I den konkrete saken er det imidlertid «nødvendig og rimelig» at staten tar regningen skriver Høyesterett:

«Jeg legger videre betydelig vekt på familiens tilknytning til USA, en tilknytning som var til stede allerede på skadetidspunktet. As foreldre kom til Norge bare kort tid før fødselen etter at de begge hadde bodd i USA. Som nevnt er både A og hennes far amerikanske statsborgere. Tilknytningen til USA har blitt enda sterkere etter at skaden inntraff: Familien flyttet til USA bare et par måneder etter fødselen, og A har nå bodd der i snart ti år. Flyttingen skjedde lenge før det var avklart om det var grunnlag for erstatning, og åpenbart uten noen tanke på de erstatningsrettslige konsekvensene.»

Da saken ble behandlet i lagmannsretten, anførte saksøkerne at statens syn i realiteten er et krav om «tvangsbosetting» i Norge, «som går langt utover det som er rimelig eller kan begrunnes i tapsbegrensningsplikten».

«Det å flytte er for mange en naturlig del av livet, og i saken her er det ikke vanskelig å forstå det valget som familien tok», skriver førstvoterende Per Erik Bergsjø.

Barnet, som nå er ti år gammelt, ble på grunn av forsinket forløsning og surstoffmangel påført en omfattende hjerneskade under fødselen på Haukeland.

Hele dommen finner du her.