Etter årelang lobbyvirksomhet fikk Handelshøyskolen BI i 2021 gjennomslag for endringen de hadde kjempet for: Regjeringen Solberg endret den såkalte gradsforskriften, slik at utdanning av jurister ikke lenger var forbeholdt universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.
Siden den gang har BI rekruttert en rekke navn til nye professorstillinger, og i høst kom omsider klarsignalet fra NOKUT. Dermed vil BI etter sommeren for første gang kunne ta imot studenter til et fullverdig masterstudium i rettsvitenskap, som landets fjerde studiested. I tillegg har Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger nå også fått godkjent sine planer.
La frem planen
På BI har de etablert 120 bachelorplasser i rettsvitenskap. De som gjennomfører får automatisk rett til å gå videre til masterstudiet. Men nåløyet kan fort bli trangt. Instituttleder Morten Kinander opplyser at det allerede nå er kommet rundt 1200 søkere. Til sammenligning var det fjor høst rundt 1700 søkere til jusstudiene i Oslo og Bergen, og 490 i Tromsø.
Dette til tross for at et år på BI koster 77.000 kroner på bachelor-delen, og antagelig over 100.000 kroner for hvert år på master-delen.
Hva et masterstudium i rettsvitenskap egentlig skal inneholde, finnes det ingen offentlig regulering av. Det står faktisk ingen steder at man må lære for eksempel straffeprosess eller forvaltningsrett. Hvor nisjepreget BIs jusstudium egentlig skal bli, har det derfor vært knyttet en viss spenning til. Denne uken var tiden kommet for å avduke hva BI ser for seg.
Dropper arv og familie
Det skjedde under et arrangement i BIs lokaler i Nydalen i Oslo, der blant andre statsråden, riksadvokaten, regjeringsadvokaten, Høyesterett, mange advokater og en lang rekke akademikere var invitert. Konklusjonen er at BI kommer til å ligne veldig på de andre studiestedene, om enn med noen justeringer.
Sammenligner man med hva Universitetet i Oslo opplyser, er de mest synlige forskjellene at BI fjerner arverett, familierett og rettshistorie som obligatoriske fag. Disse er det planen å tilby som valgfag. I tillegg trenger studentene på BI ikke å ta ex.phil og ex.fac.
Inn kommer i stedet fag som skatterett, transaksjoner, bærekraftregulering, finansregnskap, bedriftsøkonomi og legal tech. Forøvrig består studieplanen av de klassiske fagene innen privatrett, offentlig rett, internasjonal rett og prosess.
Regjeringsadvokaten positiv
– Det er allerede i dag store forskjeller i pensum mellom de tre universitetene. BI ligger nå kanskje tettere på studiet slik det var i Oslo for noen tiår siden, da for eksempel kredittretten hadde en større plass i pensum, sa Kinander til gjestene.
Han forklarte videre at BIs tilpasninger i større grad ville skje innenfor rammene av de tradisjonelle fagene. I strafferetten vil man for eksempel kanskje ha mer fokus på økonomisaker enn på sedelighet.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fortalte at han er blant de som har vært skeptiske til en nisjifisering av jusstudiet.
– Men etter å ha sett på denne studieplanen, er jeg ikke bekymret for det lenger. Dette fremstår egentlig som en ganske tradisjonell norsk juristutdannning, men med et litt annet perspektiv. Og det er fint – det ønsker vi velkommen. Det man derimot kan være bekymret for, er at de forretningsinteresserte guttene søker seg til BI i Nydalen, mens de rettighetsinteresserte jentene går på Karl Johan. Det må dere unngå. Skal dere opp i ligaen til de tre universitetene, må dere dessuten ha mer forskning enn dere har i dag, sa Sejersted til forsamlingen.
Sejersted, som selv var professor i Oslo før han ble regjeringsadvokat, sier han er enig med Kinander i at BI-studiet ligner litt på Oslo i gamle dager.
– Det var nok mer tung klassisk privatrett på Karl Johan tidligere, sier Sejersted.
Søknadsfristen til de offentlige universitetene går ut denne uken, men BI sier de regner med å motta søknader langt ut over våren.
