Ved søknad om konsesjon til vannkraftutbygging skal søkeren under sakens behandling i rimelig utstrekning dekke utgifter som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte har til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp, se vassdragsreguleringsloven § 13. Denne mulighet til å få dekket nødvendige utgifter i søknadsfasen kom inn i loven i 1959, altså for mer enn 65 år siden; den gang i § 6.
Etter denne bestemmelsen har grunneier og andre bruksberettigete som f.eks beitenæringen eller interesseorganisasjoner som miljøorganisasjoner rett til å få dekket nødvendige utgifter til advokathjelp og annen sakkyndig hjelp. Bestemmelsen er gitt i erkjennelse om at det kan være betydelige motstridende interesser ved vannkraftutbygging. Når konsesjon er gitt, vil berørte rettighetshaver få dekket utgifter til juridisk hjelp og andre sakkyndige ved ekspropriasjonsskjønnet. Men gjennom bestemmelsen i vassdragsloven § 13 sikrer en utgiftsdekning allerede i søknadsfasen.
Ubalanse i maktforholdet
Ved andre større kraftutbygginger som vindkraft finnes ingen tilsvarende regel som den vi har i vassdragsreguleringsloven § 13. På denne bakgrunn fremmet to stortingsrepresentanter høsten 2024 forslag om tilsvarende regel for vindkraft. Det er all grunn til å ha en slik regel også for vindkraft. I flere vindkraftsaker de siste årene har vi sett at det kan være utfordrende for grunneiere, bruksberettigete og andre å ivareta sine interesser under konsesjonsbehandlingen. Det er ofte en ubalanse i maktforholdet mellom partene. De som søker konsesjon til vindkraftutbygging, har betydelig økonomiske ressurser. De som risikerer å få vindkraft på sine bruksområder har langt fra de samme ressurser, og kan pådra seg betydelige utgifter til juridisk hjelp eller annen sakkyndig hjelp under konsesjonsbehandlingen.
Et tydelig eksempel på dette er alle konsesjonssøknadene som nå er til behandling hos NVE etter at regjeringen i august 2023 vedtok elektrifisering av Melkøya og samtidig en betydelig utbygging av vindkraft gjennom det såkalte Kraftløftet. Pr. i dag er det 11 søknader om vindkraftkonsesjon som er til behandling. Hele syv av dem er i ett enkelt reinbeitedistrikt på Nordkinnhalvøya. Med dette bakteppet og med henvisning til regelen i vassdragsreguleringsloven § 13 fremmet stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Ola Elvestuen følgende forslag i Dokument 8:4 S (2024–2025):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at det gis nødvendig økonomisk bistand til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft, på linje med det som gis i forbindelse med søknader om vannkraftutbygging.»
Et forstemmende argument
Dette forslaget fikk ikke støtte av flertallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre. Under behandlingen av forslaget i Stortingets energikomité, Innst. 73 S (2024–2025, gikk Energidepartementet i to brev til komiteen sterkt imot forslaget. Statsråd Aasland avviser at det er behov for slike regler og trekker frem at det berørte reinbeitedistrikt på Nordkinn gjennom ulike ordninger kan søke om støtte. Men som opposisjonen påpeker er de støtteordningen Aasland peker på, ikke lovpålagte ordninger, eller det det er snakk om kompensasjonsordninger som først inntrer når vindkraftkonsesjon er innvilget. Men spørsmålet under konsesjonsbehandlingen er jo nettopp om konsesjon skal gis.
Dokument 8-forslaget som ble fremsatt, ville gjelde for hele landet og ville blitt ønsket velkomment av alle grunneiere, bruksberettiget og interessenter uansett hvor i landet det søkes om konsesjon til vindkraft.
Flertallet i Energikomiteen synes å frykte at en regel for vindkraft lik den som er i vassdragsreguleringsloven § 13, vil forsinke utbyggingen av vindkraft. Å motsette seg nødvendig rettshjelp for å sikre rask utbygging, er et forstemmende argument. Den likebehandling som er foreslått, vil skape større legitimitet, noe som også utbygger er tjent med. For alle parter er det ønskelig at eventuelle konflikter blir grundig vurdert i forkant, fremfor at det først skjer når utbygging er gjennomført, slik vi så i Fosen-saken.
