Når det kreves en uttømmende politiattest til en stilling, et verv eller en studieplass, er det et signal om at vandelsvurderingen er streng. For eksempel kreves det etter politiloven «plettfri vandel» for ansettelse i politiet. Kravet gjelder også studenter ved bachelorutdanningen og visse videreutdanninger ved Politihøgskolen. Etter straffegjennomføringsloven må det «ikke være noe å utsette på vandelen» til ansatte i kriminalomsorgen.

Så å si alle straffereaksjoner kommer på en uttømmende politiattest, så lenge de er registrert i reaksjonsregisteret. Når en reaksjon er sperret, er den derimot ikke lenger «registrert», og fremkommer ikke på politiattesten. Søkeren vil da altså fremstå som ustraffet. Dette er et bevisst lovgivervalg. Men reglene fremstår som inkonsekvente når man sammenligner hva som skjer med de ulike reaksjonene etter mange år.

Reaksjonsformene

En bot er straff. Derimot er en påtaleunnlatelse en strafferettslig reaksjon. Det samme gjelder for øvrig de milde reaksjonene straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall. En bot er altså en strengere reaksjon enn en påtaleunnlatelse mv. er. Det illustreres av at en bot for lovbrudd som har strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder skal registreres på en ordinær politiattest. Derimot skal disse andre reaksjonene ikke anmerkes på en ordinær politiattest.

Likevel vil det – overraskende nok – på lang sikt være en fordel for lovbryteren om lovbruddet var straffet med bot i stedet for en av disse mildere strafferettslige reaksjonene.

Sperring etter lang tid

En bot sperres for vandelskontroll etter 15 år såfremt den botlagte ikke er ilagt ny reaksjon for lovbrudd. Har lovbryteren fått annen reaksjon enn bot, skal reaksjonen sperres etter 20 år – eller aldri, hvis strafferammen for lovbruddet var høyere enn fengsel i tre år.

I politiregisterlovens forarbeider er problemstillingen knyttet til sperring drøftet slik:

«Det departementet først og fremst ønsker å oppnå med forslaget er å gjøre det mulig å sperre opplysninger, som på grunn av sin art og alder åpenbart ikke lenger vil kunne være av interesse og dermed heller ikke være et egnet kriterium for å vurdere en persons egnethet til å bekle visse stillinger. De nærmere forutsetninger og vilkår for sperring må fastsettes i forskrift på lik linje med sletting eller sperring av andre opplysninger».

Der en bot ikke lenger er et «egnet kriterium for å vurdere en persons egnethet», skulle man tro at det gjaldt minst like mye for en påtaleunnlatelse, en straffutmålingsutsettelse eller et straffutmålingsfrafall. Etter politiregisterforskriftens system vil imidlertid disse reaksjonene stå på en uttømmende politiattest i minst 20 år.

Det kan synes som at departementet ikke har tenkt på slike reaksjoner da bestemmelsen om sperring på grunn av tidsforløpet ble vedtatt. I foredraget til den kongelige resolusjonen er disse reaksjonene ikke nevnt. Det sies bare at «man skiller her mellom bot og andre reaksjoner for lovbrudd».

Betydningen for søkeren

Der det kreves uttømmende politiattest, kan selv en påtaleunnlatelse, en straffutmålingsutsettelse eller et straffutmålingsfrafall bli tillagt vekt selv om reaksjonen er gammel. I verste fall kan altså en søker bli utelukket fra en stilling eller en studieplass på grunn av en slik mild strafferettslig reaksjon, mens den som i stedet fikk den strengere straffen bot for et lignende forhold, fremstår som ustraffet.

Det er ingen holdepunkter for at lovgiveren har ment at den som har fått en slik særlig mild reaksjon, skal ha en plett på politiattesten lengre enn den som har fått bot.

Politiregisterforskriften § 44-12 bør derfor endres slik at påtaleunnlatelse, straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall regnes opp sammen med bot og sperres etter 15 år på de vilkårene som ellers gjelder i bestemmelsen.